Språkteigen

Språkteigen Podcast

Språket er overalt og fornyer seg hele tiden. Derfor finnes Språkteigen. Her kan du høre om nye ord og gamle ord, ny forskning og rare språkfenomener. Programleder er Torunn Myhre.

Lite norsk på YouTube
Engelsk dominerer på de medieplattformene barn og unge foretrekker å bruke mest tid på. Nå etterlyses det støtteordninger for å gi de godt norsk innhold....

NRK Språkteigen

Slåbrok eller morgenkåpe?
Noen velger slåbrok andre sverger til morgenkåpe. Hva er egentlig forskjellen, sånn rent språklig sett?...

NRK Språkteigen

Ut av skapet
Når begynte vi å bruke uttrykket å "komme ut av skapet"? Og er det et befriende uttrykk, eller er det på tide å kvitte seg med det?...

NRK Språkteigen


Omstridt sidemålskarakter
Politikerne i Kristiansand vil fjerne sidemålskarakteren for tiendeklassinger. Det er i strid med språkloven mener Språkrådet...

NRK Språkteigen

Ut med mann, men inn med hva?
Guvernør, jarl, høvding eller direktør? Det har kommet mange kreative forslag på hva alternativet kan være når Fylkesmann og Sysselmann forsvinner som titler over nyttår....

NRK Språkteigen

Skjerpings NRK!
Er det ok å si at noen er lenket til rullestolen? Ida og Marianne sier klart nei. Likevel bruker journalister ofte denne formuleringen....

NRK Språkteigen


Smoi, en kryptolekt
Språket smoi i Mandal er en kulturarv, ifølge Språkrådet. Men går det an å svare på om smoi egentlig er et språk? Og hvordan er det mulig å lage "vei i vellinga"?...

NRK Språkteigen

Wordfeud i 10 år
For 10 år siden kom mobilspillet Wordfeud, en suksess som gjorde folk hekta på ord. Jo, jo og atter jo! Hvorfor brukes dette ordet så ofte, spør irritert lytter....

NRK Språkteigen

Grisetaklinger og elegante fornærmelser
Personangrep kan være et lurt retorisk grep, men det er forskjell på grisetaklinger og elegante fornærmelser. Vi drar på bannekonferanse og det blir et gjenhør med en frisk debatt om uttalen av Oslo!...

NRK Språkteigen


Sport og språk
Å kommentere sport på direkten er en verbal utfordring, og siden 1920-tallet har kommentatorene gjort mye språklig nybrottsarbeid. Og et gjenhør fra Språkøret 1992 tar oss med til Færøyene....

NRK Språkteigen

Sport og språk
Å kommentere sport på direkten er en verbal utfordring, og siden 1920-tallet har kommentatorene gjort mye språklig nybrottsarbeid. Og et gjenhør fra Språkøret 1992 tar oss med til Færøyene....

NRK Språkteigen

Lytterspørsmål spesial
Språkteigens sommermiks består i dag av en solid bunke lytterspørsmål fra arkivet, og et språkglimt om språket i prekener....

NRK Språkteigen


Forfattere i 100
Språkteigen markerer 100 år med Anne Cath Vestly og Kjell Aukrust , og byr på et språkglimt med skuespilleren og språkentusiasten Gisle Straume fra Språkrøret i 1984....

NRK Språkteigen

Språk i kunsten
Språk kan bli kunst, men det krever mye hardt arbeid. Dagens sommermiks handler om språk i kunsten....

NRK Språkteigen

Språkteigens korona spesial
Språkteigen tar en dukkert i radioarkivet og ser på koronapandemiens konsekvenser for språket, og vi plukker også med oss et knippe maritime perler....

NRK Språkteigen


Ordnerd med ordbok
Vi møter ordbokforfatter Per-Erik Kirkeby som er aktuell med en ny, større og digital versjon av "Den store bokmålsordboka". Vi undrer oss over ord, og hvor de kommer fra, f.eks. dialektordet legervøll. Og vi gjør et dykk i radioarkivet med et nytt "Språkglimt"....

NRK Språkteigen

Skal forske på flyktninger i 30 år
Forskning er tidkrevende arbeid, men et forskningsprosjekt med en tidshorisont på 30 år hører til sjeldenheten. Guri Bordal Steien skal følge språkutviklingen til 13 kongolesiske flyktninger helt til hun går av med pensjon. "Liker turer i skog og mark", har du hørt det før? I serien "Språkglimt fra arkivet" hører vi at klisjeer preget språket i kontaktannonser....

NRK Språkteigen

Dialektjustis i sosiale medier
Dialekt i skrevet form er nokså vanlig i sosiale medier, men sjøl der dukker norm-pekefingeren opp. Dulldæsj og dulerutt er begge alternative ord for dings, og det finnes flere slike rare ord. I sommer dykker Språkteigen ned i arkivet og henter ut gyldne "Språkglimt", og denne uka snakker vi om "Du eller De"....

NRK Språkteigen


På høy tid å snakke om høytid?
Hva har skjedd med den gode gamle høysesongen, spør lytter. Er det på høy tid å snakke om bruken av høytid? Smoi er et språk for innvidde mandalitter. Nå kan det bli en skiltet turistattraksjon. Og noen sier "baller på seg" andre sier "baler på seg". Hva er egentlig rett?...

NRK Språkteigen

Nynorskroboter
Nynorskroboter har inntatt mediebransjen. Med ett tastetrykk oversetter de tekst fra bokmål til nynorsk. Hva er et snippetriks spør lytter, og svaret finner vi i marinen....

NRK Språkteigen

Den kjedelige grammatikkundervisningen?
I generasjoner har grammatikk vært et mareritt for mange skoleelever. Tør å snu på flisa, sier ei som har tatt doktorgrad på grammatikkundervisning. Den nye språkloven gir fylkeskommunene et ansvar for likestilling mellom bokmål og nynorsk, men er de beredt til å ta det ansvaret? Og vi gir svar på lytternes egne dialektspørsmål....

NRK Språkteigen


Historisk språklov
Kulturminister Abid Raja la denne uka fram historiens første norske språklov. Den får mye ros, men også kritikk. Både stil og innhold i 17. mai-talene har endret seg siden 1814. Men funksjonen er den samme, å løfte fram våre felles verdier....

NRK Språkteigen

Kropp og språk
Dialekter oppfattes som noe veldig norsk, og ny forskning viser at innvandrere som snakker dialekt oppfattes som mer norske. "Tampen brenner", sier vi, men visste du at tampen som brenner opprinnelig var en tampong? Og det handler om pest og plage i Språkteigens lille latinskole....

NRK Språkteigen

Retorikk i nyhetsformidling
NRKs Hallvard Sandberg har formidlet nyheter om koronaviruset på en slik måte at du nesten har følt viruset puste deg i nakken. Forbilledlig konkret og levende, mener retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen. Språkteigens lille latinskole er tilbake, og tar blant annet for seg det aktuelle ordet kohort. Lærer er som alltid, Vibeke Roggen....

NRK Språkteigen


Hvordan verne et språk?
Med loven i hånd verner advokater og politikere om det franske språket. Nå får vi snart en språklov, og flere politikere mener at et brudd på den må få følger. Og visste du at ordet radbrekke har sin opprinnelse i en grusom straffemetode?...

NRK Språkteigen

Metaforer i koronatid
Metaforer bygger bro mellom det kjente og det ukjente. I krisetid er de derfor gode å ha, men hvilke metaforer veileder oss i denne fasen av koronakrisen? Du møter forfatter Ellen Emmerentze Jervell, som forteller om sitt forhold til språk. Og vi hilser på ordene dulldæsj, dulerutt og fjutt . Alle er lokale benevnelser for en uspesifisert dings. Har du et spesielt ord for dings?...

NRK Språkteigen

Kommunal tåkeprat
Hva betyr ord som kompetansepotensial og horisontal lederrolle? Og hvorfor bruker politikere og kommunedirektører slike ord som ingen skjønner? Det snakkes mest engelsk i engelsktimene på ungdomsskolen, men norsk har også en viktig funksjon viser ny studie. Og vi gir svar på lytternes egne spørsmål....

NRK Språkteigen


Digital ordliste
Vet du hva AI og big data er? Eller hva som menes med digital modenhet? Å prate om digitalisering kan by på problemer og misforståelser. Ville det hjelpe med ei ordliste? Pittbullterjes far, Endre Lund Eriksen gjester Språkteigen, og Tor Erik Jenstad svarer på spørsmål om dialektord....

NRK Språkteigen

Retorikk i krisetid
Hvilken retorikk preger kampen mot koronaviruset? Jens Elmelund Kjeldsen er professor i retorikk, og undersøker retorikk og kommunikasjon i forbindelse med pandemier. NRKs språksjef Karoline Riise Kristiansen svarer på spørsmål om ord og ordvalg i nyhetsdekningen av koronaviruset....

NRK Språkteigen

Hvordan ble språkene til?
Er det mulig å svare på det spørsmålet? DNA-forskning har gitt ny kunnskap, og den svenske språkforskeren Tore Janson prøver å gi svar i ny bok. Det er over 150 år siden den store utvandringen til Amerika, men fortsatt er norsk språk og norske dialekter godt bevart blant norskamerikanere....

NRK Språkteigen


Humorist og ordkunstner
Kjell Aukrust var en humoristisk ordkunstner, men som liten strevde han med ordene. Til uka er det 100 år siden han ble født. Romani er et truet språk, men nå er håpet at en ny app skal bidra til å redde språket. Og har du hørt om kokoverk? Kanskje vet du hva det er, men vet du hvor ordet kommer fra?...

NRK Språkteigen

Festival for ord og språk
Det finnes en festival for alt, nå også en egen "Ordfestival". Språkteigen har vært på festival. Yngre krefter jobber for å gjenreise sørsamisk som språk, og vi svarer på lytterspørsmål om dialektord....

NRK Språkteigen

Rogalands beste dialektord
Dialekt engasjerer, og i Rogaland er fylkets beste dialektord kåret. Tar smilefjes og hjerter over for punktum og andre tegn? Ungdomsskoleelever har dårligere ferdigheter i tegnsetting enn tidligere. NRKs nye språksjef Karoline Riise Kristiansen sier hun har fått drømmejobben, og forfatter Thor Gotaas gir oss sine språkknep....

NRK Språkteigen


Rogalands beste dialektord
Dialekt engasjerer, og i Rogaland er fylkets beste dialektord kåret. Tar smilefjes og hjerter over for punktum og andre tegn? Ungdomsskoleelever har dårligere ferdigheter i tegnsetting enn tidligere. NRKs nye språksjef Karoline Riise Kristiansen sier hun har fått drømmejobben, og forfatter Thor Gotaas gir oss sine språkknep....

NRK Språkteigen

Fanget barn med språket
Hele Norges mormor, Anne Cath. Vestly, ville fylt 100 år 15. februar. Få norske forfattere har gitt oss en slik følelse av å sitte i et fang, som når hun leste for oss. Hva var det med språket hennes som fenget? Og hva er ditt forhold til "i forhold til"? Blir du sint eller trekker du på skuldrene når du hører det brukes feil? Vi møter ei som har en drøm om at feilbruken forsvinner....

NRK Språkteigen

Ola Halvorsen og kebabnorsk
Ola Halvorsen i TV-serien Førstegangstjenesten sprer kebabnorsk ut på bygda. Hvordan fenomenet generelt har spredd seg det siste ti-året vet forskerne lite om. Nav-språket er ei nøtt for mange, spesielt for de unge. Nå er det språkvask på gang i etaten. Og Helene Uri forklarer ord og uttrykk....

NRK Språkteigen


Hedret med språkpris
NRK-journalist Tomm Kristiansen ble hedret med Kringkastingssjefens språkpris, så ble han pensjonist. Han er gjest i Språkteigen. TV-programleder Camilla Botilsrud Sagen fikk klager på dialektbruken sin, og svarte med et lynkurs i solørdialekt. Er det greit at programledere på riksdekkende TV bruker dialekt? Helene Uri forklarer ord og uttrykk....

NRK Språkteigen

17.11.2019 Du spør
Denne utgaven av Språkteigen byr på et gjenhør av lytterspørsmål. Hva er egentlig en "gløyp", og hvor kommer uttrykket "helt kanakkers" fra? Disse og flere spørsmål får du svar på. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen...

NRK Språkteigen

27.10.2019 Årets nynorskkommune
Nye Ålesund ble årets nynorskkommune 2019. Juryen mener politikerne har vært rause og modige på vegne av nynorsken. Øystein Sunde har lekt med det norske språket i adskillige viser, men når reklamefolk ville ha ham til å synge "sjekt å ha" var det slutt på leken. Toril Opsahl svarer på lytterpsørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


20.10.2019 Verbal utfordring
Å kommentere sport på direkten er en verbal utfordring. Vi hører mer om stemmene vi aldri glemmer og deres bruk av språket. Kan barn hjelpe sine besteforeldre med å ta tilbake et tapt språk? Det er håpet for "kvensk språkdusj". Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

13.10.2019 Språk og valgkamp
En språkstrid kan føre til hete debatter i kommuner og fylkeskommuner, men i valgkampen var språksaker bortimot fraværende i partiprogrammene. Et demokratisk problem mener direktøren i Nynorsk kultursentrum Sportskommentatorene er "stemmene vi aldri glemmer", men de har også drevet språklig nybrottsarbeid, mener journalist og forfatter Arve Fuglum. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

06.10.2019 Greta Thunbergs retorikk
Klimaaktivisten Greta Thunberg har satt fyr på klimadebatten verden over. Hva er det med 16-åringens retorikk som gjør folk rasende? Vi spør professor i retorikk Jens Elmelund Kjeldsen. Norge har millioner av stedsnavn. Mange er både artige og rare, og bak skjuler det seg mange gode historier. Gøril Grov Sørdal er aktuell med ny bok om stedsnavn. Hva er en "rallemikk"? Tor Erik Jenstad svarer på det og flere spørsmål om dialektord. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


29.09.2019 Grasrota og Vinje
Var Åsmund Olavson Vinje den første som tok begrepet grasrota i bruk i norsk offentlighet? Ukjent for meg, svarte Toril Opsahl i forrige utgave av Språkteigen. Men så kom gode lyttere oss til unnsetning. Vi møter Maja Lunde, en av Norges største internasjonale forfattere for tida. Hva er hennes språklige utfordringer? Og Språkteigens lille latinskole er på plass med matematikk på timeplanen. Lærer er som alltid Vibeke Roggen. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

22.09.2019 På bannekonferanse
Gjør banning oss mer utholdende, og hva er trenden innen banning? Dette er spørsmål som opptar en banneforsker. Språkteigen drar på bannekonferanse. Forfatter Aasne Lindestå forteller om sitt forhold til språk. Om hvordan noe som ved første øyekast virker velskrevet kan framstå som en tarvelig rus noen timer senere. Har du hørt uttrykket " å berte seg"? Hva slags "bert" snakker vi om da? Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

15.09.2019 Endelig språklov
Et forslag til språklov er nå ute på høring. - Endelig, sier Språkrådets direktør Åse Wetås. Hvordan tenker forfattere om språket når de skriver? Simon Stranger skriver gjerne om setning både 20 og 30 ganger før han er fornøyd. Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


08.09.2019 Språket til scenen
Det Norske Teatret vier sceneplass til et eget språkshow. Gøy, og absolutt på sin plass mener skuespiller Ane Dahl Torp. Hvordan går det med håndskrifta når PC og nettbrett gir blyanten stadig sterkere konkurranse? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

01.09.2019 Hør hva hunden sier
Skulle du ønske at du forsto kjæledyret ditt litt bedre? Forskere er nå i ferd med å dekode dyrespråk ved hjelp av ny teknologi. Da kan en app bli løsningen for deg som vil forstå hva kjæledyret ditt sier. Har du røkt en rullaros noen gang? Et dialektord for barndommens sigaretter av mose og løv. Tor Erik Jenstad svarer på spørsmål om dette og flere dialektord. Og vi blir med Krister Vasshus ut i bærskogen for å lære mer om navnene på bær. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

25.08.19 Høner og kjeks
Kan en røverhistorie til havs være opphavet til navnet på en kjeks? Og hvordan havnet den stakkars høna i uttrykkene knehøne og lårhøne? Lytterne spør og Tor Erik Jenstad, Georg Kjøll og Toril Opsahl svarer. Sendinga er en reprise fra januar 2018. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


18.08.2019 Akvedukter og andre låneord
Vibeke Roggen gir oss en liten dose grammatikk i Språkteigens lille latinskole. Vi blir med språkforsker og bærplukker Krister Vasshus ut i skogen. Og kortspillet Gnav er opphavet til et fast uttrykk. Georg Kjøll forteller hvilket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

11.08.2019 Rastløse lesere
Lesing på skjerm har gjort oss til utålmodige og rastløse lesere, også når vi leser på papir. Det sier professor Marte Blikstad-Balas. Grønnsaker og språk har samlet over 30 innvandrerkvinner på en åker i Ringsaker i sommer. En fin måte å lære norsk på, sier de. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

04.08.2019 Sosiale medier
Snapchat, Facebook og WhatsApp hjelper familier med innvandrerbakgrunn å utvikle flerspråkligheten, sier postdoktor Kristin Vold Lexander. Det er finale i dialektkonkurransen "Høtt sa du" i dag, og ordet "klessebøja" blir helt avgjørende! Språkteigens lille latinskole går også inn for landing i dag etter flere uker på farten, og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


28.07.2019 Fra brev til snap
Før skrev vi lange personlige brev til hverandre. Nå sender vi korte digitale meldinger. Hvordan påvirker dette språket vårt? Kristin Vold Lexander har forsket på digital kommunikasjon. - I hele oppveksten har jeg lyttet til formaninger om å "ikke si et knyst". Nå lurer jeg fælt på hvordan et knyst høres ut, spør en lytter. Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Dialektkonkurransen "Høtt sa du" går inn i nest siste runde, og Språkteigens lille latinskole er stadig på farten. Toru...

NRK Språkteigen

21.07.2019 Jakt på buljongterninger
- For meg er språket 90 prosent av skrivejobben, sier forfatter Lars Mytting. Han finner på ord, jakter på ord som er som buljongterninger, og vrir og vender på setningene både fire og fem ganger. Solveig Kloppen og Tore Renberg fortsetter sin kamp om å være best på dialekt, og Språkteigens lille latinskole farter videre. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

14.07.2019 Høtt sa du?
Hvem kan mest om norske dialekter av Solveig Kloppen og Tore Renberg? De møtes i dialektkonkurransen "Høtt sa du". Språkteigens lille latinskole er på farten, og i dag tar reiseleder Vibeke Roggen oss med til Middelhavet. Sylfest Lomheim og Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål, og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


07.07.2019 To forfattere ei bok
Forfatteryrket er en kamp mot klisjeer, sier forfatter Levi Henriksen. Datteren Leah mener han bør være like opptatt av å lære seg forskjell på da og når. De har nylig skrevet bok sammen, og snakker om sine språklige utfordringer. Språkteigens lille latinskole er på reise, og Vibeke Roggen tar oss med rundt i det gamle Romerriket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

30.06.2019 Språket er ei olabukse
Språket er ei bukse, sier Kristin Fridtun, som har studert bildebruken i norsk språkdebatt. Hva sier bruken av metaforer om ståsted i debatten? Språkteigens lille latinskole er på farten i sommer. Denne gang tar reiseleder og lærer Vibeke Roggen oss med til Gallia. Og hva har skjedd når noen sier de ble "helt kanakas"? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

23.06.2019 Du spør
Hva er en forloren hare? Hvorfor settes alt mulig i spill nå til dags? Hva er en labrajø? Språkteigen serverer en solid bolk med lytterspørsmål denne uka. Sylfest Lomheim, Toril Opsahl og Tor Erik Jenstad svarer. Jakten på elementærpartikler har engasjert forskere til alle tider. Men hva er den minste byggeklossen i språket? Språkforsker Jan Kristian Hognestad svarer. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


16.06.2019 Paludans metode
Rasmus Paludan fra partiet Stram Kurs har satt fyr på den danske valgkampen med sin grove språkbruk og provoserende retorikk. Professor i retorikk, Jens Elmelund Kjeldsen, analyserer Paludans metode. Hva er morsmål egentlig, spør lytter. Er det det første språket vi lærer, eller kan vi velge sjøl hvilket morsmål vi vil ha? Professor Unn Røyneland gir svar. Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål om dialektord. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

09.06.2019 Radikalt bokmål
NRKs Kari Bækken Larsen fant sin stil og stemme i det radikale bokmålet, men som som nyhetsoppleser i Dagsnytt fikk hun mye kritikk. Er det rett og slett for mye som er lov i bokmål? Finland vil oppmuntre til økt likestilling i verden ved hjelp av det kjønnsnøytrale pronomenet "hän". Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

02.06.2019 Retorisk unnamanøver
En påstand gir automatisk en bevisbyrde, men det er et kjent retorisk grep å manøvrere seg vekk fra den. Alarmen går for hallingdialekta. Et eget redningsmannskap skal snu utviklinga med at de unge velger bort dialekta. Og hvorfor sier vi at noe "selger som hakka møkk"? Har møkk virkelig vært en ettertraktet handelsvare? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


19.05.2019 Grisetaklinger og elegante fornærmelser
Det florerer av personangrep i den offentlige debatten, fra "hvermansen" til Det hvite hus. Men hvordan fungerer grisetaklinger og elegante fornærmelser som retorisk grep? Mat og kropp er tema i dag, ikke med tips til bikinisesongen, men som en del av Språkteigens lille latinskole. Og snusfornuftige, hvor kommer det fra? Snus er da ikke fornuftig! Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

12.05.2019 Radikalt bokmål
De mener brukere av radikalt bokmål undertrykkes. Nå skal den nystiftede foreningen for radikalt bokmål kjempe for a-endinger og diftonger. Og får du "jernteppe" eller plages du mest av "hjerneteppe"? De faste uttrykkene er i stadig endring. Noen blir utkonkurrert, mens andre endrer innhold. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen...

NRK Språkteigen

21.04.2019 Feminisering av språk
Språk er viktig i likestillingskampen. I Frankrike bestemte nylig Det franske akademiet at maskuline yrkestitler skal feminiseres. En seier for likestillingen mener mange. Har du hørt om "whataboutism"? Hva i all verden skal vi kalle dette fenomenet på norsk? Toril Opsahl og Tor Erik Jenstad svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


14.04.2019 En historisk tale
Jens Stoltenberg hylles for sin tale til den amerikanske kongressen i anledning NATOS 70-årsdag. Hvilke ordvalg og retoriske grep gjorde at han lyktes så godt? Jens Elmelund Kjeldsen er professor i retorikk. Å lure noen opp i stry er et gammelt uttrykk, men vet du hva stry er? Georg Kjøll og Tor Erik Jenstad gir svar på dette, og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

07.04.2019 Språkteigens aprilmiks
Norge har større variasjon i etternavn enn både Danmark og Sverige. Hvorfor er det slik? Arne Torp gir et historisk tilbakeblikk. I Norge sliter vi med å godta hen som nytt pronomen. I engelsk er det lansert flere, som zie, ze, xe og ey. Mari Lund Eide forsker på skeiv lingvistikk. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

31.03.2019 Risikoanalyse av språket
Kommunalt og statlig språk trenger en en risikoanalyse mener kommentator Sven Egil Omdal. Han tror den vil avsløre store mangler. Det skal visstnok være deilig å være norsk i Danmark, men en av tre nordmenn under 30 år slår over til engelsk i møte med danskene. Og kanskje er det helt på bærtur, men vi tar sjansen. Georg Kjøll oppklarer bakgrunnen for uttrykket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


24.03.2019 Stemmeknirk
Et knirkende fenomen har spredt seg blant kvinner de siste årene. Er "vocal fry" eller "stemmeknirk" noe som signaliserer autoritet? Hva betyr ordet "ballskabba"? Språkteigen ble svar skyldig da spørsmålet kom, men har spurt og fått svar fra dere. Spillet har også mange andre artige navn! Vi spør også; hvorfor har dingsene som skal hjelpe oss i hverdagen ofte kvinnestemmer? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

17.03.2019 Hunkjønn og båter
Hva er det med båter og hunkjønn, undres en lytter. Spørsmålet dukket opp etter at fregatten KNM Helge Ingstad ble omtalt som hun. En utbredt tradisjon viser det seg. . Synes du det sys puter under armene på dagens ungdom? Det er intet nytt under solen viser historien til uttrykket. Jeans, denim og dongeri er alle ord for et kjært plagg. Et stoff og et ord som har vært på lang vandring. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

10.03.2019 Kampen om ordene
Fosterreduksjon eller tvillingabort? Skattelette eller skattekutt? En debatt er ofte en kamp om ordenes betydning. Jens Elmelund Kjeldsen snakker om "framing" eller innramming som retorisk grep. Språkteigens VM-studio pakket sammen da VM på ski var over. Men, så dukket det opp noen språklige krumspring som måtte kommenteres. Helle Therese Kongsrud og Christine Meklenborg Salvesen byr derfor på en ekstrasending. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


03.03.2019 En språkodyssé
Det myldrer av ukjente språk i Norge, og det er et eldorado for en språknerd! Lingvist Pål Eriksen har skrevet bok om språkmangfold i Norge. Vi møter også 17 år gamle Tora Dahle Olsen, som også er hekta på språk. Å lære nye språk har blitt en hobby. VM på ski 2019 er snart historie og med det også Språkteigens VM-studio. Helle Therese Kongsrud og Christine Meklenborg Salvesen tar plass for siste gang. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

24.02.2019 Norsk i akademia
Norsk språk taper terreng i akademia. Språkrådet vil gjøre det enklere for universitet og høyskoler å ta gode språkvalg, men vil en språklige veiviser hjelpe? Det er mye godt språk i både ski og staver, og det kan du høre i Språkteigens VM-studio. 1. amanuensis i fransk, Christine Meklenborg Salvesen holder styr på ordene. Har du hørt om stemorsida på ei brødskive? Og hvorfor skal man ikke smøre pålegg på den? Lingvist Georg Kjøll gir svar. Helle Therese Kongsrud er programleder i denne utgaven a...

NRK Språkteigen

17.02.2019 Språkteigens latinskole
Språkteigens lille latinskole er tilbake, og i dag har vi litteratur på timeplanen. Vibeke Roggen er vår faste latinlærer. Språkteigen nå også med VM-studio! Helle Therese Kongsrud og Christine Salvesen tar for seg ord som dukker opp i et skimesterskap. . Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


10.02.2019 Dataspill og engelsk
Ungdom som spiller mye dataspill leser engelsk bedre enn norsk. Men også norskfaget kan heves dersom ungdoms interesser tas mer på alvor, mener språkforsker Lisbeth M Brevik. I Älvdalen i Sverige snakker de på en måte nesten ingen andre svensker forstår, men er det et eget språk eller en dialekt? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

03.02.2019 Språkteigens februarmiks
Hva mener vi når vi avslutter setningen med..., altså prikk, prikk, prikk? Og hvem var opphavet til uttrykket "hele bøtteballetten"? Vårt faste panel, Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim, svarer på lytterspørsmål. Har det norske språket sine egne pulsslag? Språkforsker Jan Kristian Hognestad forteller om språkrytme. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

03.03.2019 En språkodyssé
Det myldrer av ukjente språk i Norge, og det er et eldorado for en språknerd! Lingvist Pål Eriksen har skrevet bok om språkmangfold i Norge. Vi møter også 17 år gamle Tora Dahle Olsen, som også er hekta på språk. Å lære nye språk har blitt en hobby. VM på ski 2019 er snart historie og med det også Språkteigens VM-studio. Helle Therese Kongsrud og Christine Meklenborg Salvesen tar plass for siste gang. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


27.01.2019 Språk i kommunene
Kan et dårlig språk være en trussel for demokratiet? Ja mener direktøren for Språkrådet. En ny språktrend i kommunale dokumenter gjør henne bekymret. Har du lekt "ballskabba" noen gang? En kjent lek, men et ukjent ord for Tor Erik Jenstad. Han svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

20.01.2019 Banning
NRK-serien "Sjette gir" er drøy språklig kost. Aldri har redaksjonssjefen for programmet sett så mye banning på TV som i episoden fra Nord-Norge. Han lot likevel banninga passere, hvorfor? Hvor kommer uttrykket "falle i fisk fra", spør lytter. Svaret bringer oss langt vekk fra havet. Tjukksykkel og trusebluse er det bedre en fatbike og body? Språkrådet har oppdatert lista med avløserord. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

13.01.2019 Språkets melodi
"Endene" og "endene" skrives likt, men uttales forskjellig avhengig av betydning. Hvordan oppsto denne melodien i språket? En trønder sier sjø. På Hedmarken sier de a'ma. Har de etterhengte småordene enn større oppgave enn å fylle et tomrom? Ja, mener professor i språkvitenskap Kaja Borthen. Politikere svarer og svarer, men ofte på noe helt annet enn de blir spurt om. Svarunnvikelse er en retorisk manøver, sier stipendiat Ida Andersen. Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen


06.01.2019 Sauelokking
Noen sier "libba,libba", andre sier "tikka, tikka". Dialekt påvirker også hvordan vi lokker på sauene. Tonemer er et fasinerende språkfenomen, men hva er med å avgjøre språkmelodien vår? Og "jådd" eller "je", hva er korrekt benevnelse av bokstaven "j"? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

30.12.2018 Språkteigens nyttårsmiks
Vi leter etter definisjonen på en vedsnobb i Lars Myttings vedstabel. Vi møter Mona Pedersen som er bidialektal. Rikke van Ommeren har forsket på språkbrukere som veksler mellom flere dialekter. Fantes ordet supperåd før Wesensteens legendariske sketsj, spør en lytter. Toril Opsahl svarer. Vi skal til NTNU i Trondheim hvor de har utviklet en app for folk som vil lære seg norsk. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

26.12.2018 Teaterfilologen
Han har jobbet for å gjøre teaterspråket mer folkelig. Etter nesten tre tiår som språklig veileder ved det Norske Teatret gikk Ola E. Bøe av med pensjon i høst. Hvem går av med seieren i dialektkonkurransen "Høtt sa du"? Blir det Trine Skei Grande eller Sigbjørn Johnsen? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


16.12.2018 Årets ord 2018
Hvilket ord speiler samfunnet best i året som har gått? Språkteigen kårer Årets ord 2018. Juryen består av 1. amanuensis ved UiO Toril Opsahl, 1. amanuensis ved UiO Christine Meklenborg Salvesen og professor emeritus ved UiA Sylfest Lomheim. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

09.12.2018 Nordisk språkpris
Kanskje kjenner du hennes best som Sarah Lund eller Henriette Winter. Den danske skuespilleren Sofie Gråbøl er tildelt Nordisk språkpris for sine roller i nordiske TV-serier. Trine Skei Grande og Sigbjørn Johnsen kjemper om å være best på dialekt i konkurransen "Høtt sa du". Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen. Språkteigen sendes på NRK P2 søndag kl 09.30...

NRK Språkteigen

02.12.2018 Høtt sa du
Språkteigens lille latinskole tar for seg ekteskapet, og har et spesielt blikk på kvinnene. Vibeke Roggen er vår latinlærer. Hvem er flinkest på dialekter, Trine Skei Grande eller Sigbjørn Johnsen? De møtes i dialektkonkurransen "Høtt sa du". Hva er en partikanin, og hvor dukket den opp første gang? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen, som sendes på NRK P2 søndag kl. 09.30....

NRK Språkteigen


25.11.2018 Språkbanken
Norge har sin egen språkbank, hvor valutaen naturlig nok er ord. Men hvem gjør innskudd, og hvem gjør uttak? Og har banken den valutaen vi trenger? Kona sender mannen til butikken med følgende beskjed; Kjøp et brød, og hvis de har egg, kjøp tolv. Mannen kommer hjem med tolv brød. Hva slags språklig fenomen skjedde her? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

18.11.2018 "Skjønn" og "skjernetid"
Unge politikere som sier "skjønn" og "skjernetid" får mye kjeft. Hvorfor hisser vi oss sånn opp over måten de snakker på? Hun gjør tall og statistikk om til gode historier folk kan forstå. Vi møter Maria Berg Reinertsen som fikk Språkprisen 2018 Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

11.11.2018 Litt latin
I latinskolen står det grammatikk på timeplanen. Vibeke Roggen snakker om romernes hang til å lage nye ord ved hjelp av suffikser. Hva bør bli Årets ord i 2018? Du inviteres til å komme med forslag. Vi avslutter serien om søm og språk, og Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen tråkler oss gjennom franske ord med overhengende fare for tungekrøll. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


04.11.2018 Etternavn
Norge har større variasjon i etternavn enn både Danmark og Sverige. Hvorfor er det slik? Arne Torp gir et historisk tilbakeblikk. Silkevegen og sjøfarten bragte de fineste stoffer til landet vårt, med navneopphav fra fjerne land. Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen guider oss i serien vår om søm og språk. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

28.10.2018 Nye pronomen
I Norge sliter vi med å godta hen som nytt pronomen. I engelsk er det lansert flere, som zie, ze, xe og ey. Mari Lund Eide forsker på skeiv lingvistikk. Visste du at raglandsermer var på moten under Krimkrigen? Designer Tine Solheim og 1.amanuensis i fransk Christine Meklenborg Salvesen er våre eksperter i serien "Søm og språk". Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

21.10.2018 Retorisk unnamanøver
Politikere svarer og svarer, men ofte på noe helt annet enn de blir spurt om. Svarunnvikelse er en retorisk manøver, sier stipendiat Ida Andersen. Jeans, denim og dongeri er alle ord for kjært plagg, men hva betyr de egentlig? Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen guider oss i ord og uttrykk innen søm og design. Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen


14.10.2018 Hvorfor Norge?
Hva sier stedsnavnene om landets historie? Kunne vi f.eks. vært 5 millioner trøndere istedet for nordmenn? Gøril Grov Sørdal har skrevet bok om stedsnavn. Når dukket begrepet "frøkenfotball" opp, spør lytter. Toril Opsahl svarer på det og flere lytterspørsmål. Og vi skal inn på systua igjen. Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen tar for seg nye ord i sømspråket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

07.10.2018 Språket og KrF
Hvilken ordbruk ledet opp til Knut Arild Hareides historiske veivalg. Retorikkforsker Magnus Hoem Iversen gir deg et retorisk drama i tre akter. Du møter to damer som hver på sin måte er gode i fransk. Ei er designer, ei er 1. amanuensis i fransk. Sammen skal Tine Solheim og Christine Meklenborg Salvesen utforske sømfagets mange vakre ord. Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

30.09.2018 Staten og navneendring
Språkrådet føler seg forbigått i statlige navneprosesser. Nå vil direktør Åse Wetås at Kulturdepartementet tar grep. Liker du å spille scrabble? Nå er ei ny ordliste underveis. Og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


23.09.2018 Språk og kjønn
Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Men er språket likestilt? Forfatter og språkforsker Helene Uri er gjest i Språkteigen. Har du du hørt om eggcorn? Nei det er ikke ei røre med egg og mais, men ei språklig røre. Lingvist Georg Kjøll forteller mer. Tor Erik Jenstad svarer på lytterpsørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

16.09.2018 Supperåd
Eksisterte begrepet supperåd før 1969, eller ble det etablert av Wesensteens legendariske TV-sketsj? Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. I latinskolen står det grammatikk på timeplanen. Vibeke Roggen snakker om romernes hang til å lage nye ord ved hjelp av prefikser. Småprat er noe vi alle driver med i større eller mindre grad. Kanskje ikke så rart at det da finnes så mange forskjellige dialektord for dette fenomenet. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

09.09.2018 Språkets pulsslag
Har det norske språket sine egne pulsslag? Språkforsker Jan Kristian Hognestad forteller om språkrytme. Hva er en vedsnobb? Vi jakter på svaret blant annet i vedstabelen hos forfatter Lars Mytting. Den satt midt i fleisen, sier vi. Men hvor kommer denne fleisen fra? Det er også blant denne ukas lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


02.09.2018 Etterhengte småord
En trønder sier sjø. På Hedmarken sier de a'ma. Har de etterhengte småordene enn større oppgave enn å fylle et tomrom? Ja, mener professor i språkvitenskap Kaja Borthen. De lyder kun engelsk, men likevel tømmer vi butikkhyllene for smarthøyttalere. Hva skal til for at smarthøyttalere og andre dingser skal lyde norske dialekter? Tor Erik Jenstad og Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

26.08.2018 Klarspråk og jus
Møt landets første juridiske klarspråkforsker. Jon Christian Fløysvik Nordrum skal lære jusstudenter å skrive så folk forstå dem. Hvordan har det seg at vi snakker om "tunga på vektskåla"? Den sitter fast i resten av kroppen, og kan umulig legges på ei skål, skriver lytter. Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

19.08.2018 Sex og sånn
Det blir en pikant dose latin i dag om ord som i flere hundre år er blitt sensurert eller forskjønnet av oversetterne. Vibeke Roggen snakker om sex og sånn i Språkteigens lille latinskole. Noen sier "drive dank", andre sier "slå skank" eller "hein fluaføter", men hva betyr egentlig "dank" spør lytter. Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


12.08.2018 Hele bøtteballetten
Hvem var opphavet til uttrykket "hele bøtteballetten"? Vårt faste panel, Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim, svarer på dette og flere lytterspørsmål. Det vrimler av metaforer i språket. I politikken er bruk av metaforer et kjent retorisk grep, men det blir ikke alltid like vellykket. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

05.08.2018 Å knokse bilen
Bilopphuggeriet Knoks har dannet verbet å knokse i Sandnes, et lokalt eksempel på at ord avledes av navn. Tor Erik Jenstad og Georg Kjøll snakker mer om fenomenet og svarer på lytterspørsmål. Sylfest Lomheim og Toril Opsahl er også på plass for å svare på lytternes egne spørsmål om språk. Ironi er også et fenomen i språket, og når klarer barn å knekke den koden? Kanskje tidligere enn vi hittil har trodd, sier forsker Ingrid Lossius Falkum. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

29.07.2018 Sulk og pussegummi
Pussegummi, sulk og viskel er alle dialektvarianter av ordet viskelær, men hva er sammenhengen mellom alle disse ordene spør lytter. Tor Erik Jenstad, Georg Kjøll, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Lov og rett er tema i Språkteigens lille latinskole. Og på sommerbesøk hos Store norske leksikon mimrer vi tilbake til indianerdebatten som raste i fjor høst. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


22.07.2018 Høtt sa du
Artistene Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga har kjempet mot hverandre i dialektkonkurransen "Høtt sa du" i noen uker. I dag er det finale. Å krysse fingrene er et uttrykk vi bruker når vi ønsker at noe skal gå bra. Men hvorfor sier vi det? Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Å drive et leksikon er en evig ryddesjau! Det hører vi mer om på sommerbesøk hos Store norske leksikon. Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen

15.07.2018 Å få kurven
Hva slags kurv er det mannen får når et forhold tar slutt, og er det alltid mannen som får kurven? Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga kjemper videre i dialektkonkurransen "Høtt sa du". Og det vakte oppsikt ute i verden da Store norske leksikon endret "jomfruhinne" til "skjedekrans" - vi er på sommerbesøk i redaksjonen. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

08.07.2018 Litt latin
Vibeke Roggen tar for seg kalenderen i Språkteigens lille latinskole. Vi er på sommerbesøk og Store norske leksikon. Og vi byr på ordkløveri og flisespikkeri i bunken med lytterspørsmål. Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Sylfest Lomheim og Toril Opsahl er alle på plass for å svare. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


01.07.2018 Stemmestyrt teknologi
Før hadde vi fjernkontroll. Nå styres mer og mer av teknologien av stemmen og ordene våre. Men hva skal til for at dingser skal skal forstå mennesket? Hvor kommer det dumme uttrykket "sikkert som banken" fra, spør lytter. Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

24.06.2018 På stumpene løs
Nå går det på stumpene løs, sier vi. Men da tar vi feil! Ville du likt å få komplimentet "Du ser ut som hermetikk"? Georg Kjøll, Tor Erik Jenstad, Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga konkurrerer i å være best på dialekt. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

17.06.2018 Prikk, prikk, prikk
Vi leter etter meninga med prikkene, for hva vil vi si når vi avslutter setningen med..., altså prikk, prikk, prikk? Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Artistene Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga møtes i dialektkonkurransen "Høtt sa du". Og i Språkteigens lille latinskole tar Vibeke Roggen for seg temaet transport. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


03.06.2018 Fritt fram for dialekt
Sigbjørn Johnsen har aldri tilpassa talemål til talerstol. Han holder på sin dialekt. Ingen krever heller noe annet, så hvorfor legger mange da om talemålet sitt? I Lyngen i Troms levde det kvenske språket en gang i beste velgående, så forsvant det sakte men sikkert. Nå ivres det for å hente fram gammel kvensk historie. ...også var det denne elefanten i rommet. Hvor kommer den fra? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen...

NRK Språkteigen

27.05.2018 Bidialektal
Flere nordmenn er bidialektale, det vil si de veksler mellom mellom flere dialekter i dagligtalen. Hvorfor gjør de det og hvordan arter det seg? Rikke van Ommeren har forsket på fenomenet. Vi byr også på en real omgang juling! En en lytter spør; hvor kommer uttrykket "en drakt pryl" fra? Tor Erik Jenstad svarer. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

13.05.2018 Språkteigens maimiks
Dagens utgave av Språkteigen byr på et gjenhør av utvalgte saker. Vi går om bord i preposisjonstoget for å lære mer om preposisjoner og stedsnavn. Om det heter i eller på er ikke lett å finne ut av, sier navneforsker Berit Sandnes. To andre små ord dukker opp i bunken med lytterspørsmål, nemlig de og dem. Hvorfor roter vi med dem, spør vi Toril Opsahl. Sylfest Lomheim svarer også på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen


06.05.2018 Kjær fugl har mange navn
En lytter spør om forskjellen på korp og ravn, og det leder oss til det faktum at kjære fugler har mange navn. Dialektrikdommen er stor, sier Tor Erik Jenstad. Det blir latinske gloser ispedd saftige historier, og i dag er Vibeke Roggen i det krigerske hjørnet. Georg Kjøll tar for seg uttrykket "in flagranti" og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

29.04.2018 Russ et vårtegn
Feiringa er så smått i gang for vårens russ, men hvor har vi ordet russ fra? Vibeke Roggen gir oss nok en liten dose latin. Å få hetta, hvor dukket det uttrykket opp? Georg Kjøll svarer på det og flere spørsmål om faste uttrykk. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

22.04.2018 Metaforer i politikken
Det vrimler av metaforer i språket. I politikken er de et kjent retorisk grep, som ikke alltid slår like godt an sier stipendiat John Magnus Ragnhildson Dahl. Bolette, Bottine, Albinus eller Oldus er eksempler på gamle navn som er i ferd med å forsvinne. Men er det så nøye da? Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


08.04.2018 En røff tone
Språkbruken blant mange barn og unge er ikke for pingler, men forstår de rekkevidden av alle de stygge ordene? Det blir en dose latin, blant annet med en pikant varslerhistorie fra antikkens Roma. Hva er dette "stakket" i uttrykket "en stakket stund"? Det er ett av flere lytterspørsmål vi gir svar på. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

01.04.2018 Du spør
I dag byr Språkteigen på en god dose lytterspørsmål. Tor Erik Jenstad og Toril Opsahl svarer. Også skal det handle om det lille ordet så. Det strykes flittig av røde penner, men hvorfor blir vi da ikke kvitt det? Christine Meklenborg Salvesen forsker på fenomenet. Torunn Myhre er porgramleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

25.03.2018 Litt latin
Latin har vært et dødt språk i hundrevis av år, men er fortsatt levende! Språkteigen byr på litt latin i dag med gjest Vibeke Roggen. Hva er det vi egentlig skal gjøre med kjerringa? Snu henne, eller reise henne? Georg Kjøll hjelper oss med det faste uttrykket. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


18.03.2018 Listhaugs retorikk
Sylvi Listhaugs omstridte facebookpost har skapt heftig debatt den siste uka. Hennes avskyelig stråmann ble for avskyelig, mener retorikkforsker Ida Andersen. Fra Statoil til Equinor, et navneskifte til terningkast fire mener vår Georg Kjøll. Vi løser gåter og problemer, men kan også middagen løses slik reklamen påstår, spør lytter. Toril Opsahl gir svar. Språkteigen sendes på NRK P2 søndager kl. 09.30. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

11.03.2018 Barn og ironi
Ironi er et pussig fenomen i språket, og når klarer barn å knekke den koden? Kanskje tidligere enn vi hittil har trodd, sier forsker Ingrid Lossius Falkum. Uttrykket "riset bak speilet" er i endring. Nå snakkes det om "risen bak speilet", altså matsorten. Men hva med "risen bak speilet" i betydningen trollet eller kjempen, spør en lytter? Lingvist Georg Kjøll svarer. Og er det en forbindelse mellom dialektordet tjåke og choken i en motor spør en annen lytter. Tor Erik Jenstad gir svar. Torunn My...

NRK Språkteigen

04.03.2018 Du spør
I dag boltrer vi oss i lytterspørsmål i Språkteigen. Hvorfor heter det enkemannsstøt? Hva vil det si å brele? Og hvis noen er blitt forfordelt har de da fått mer eller mindre enn fortjent? Våre språkvitere Tor Erik Jenstad, Toril Opsahl og Sylfest Lomheim svarer....

NRK Språkteigen


25.02.2018 Elefanten i rommet
Hvor kommer elefanten i rommet fra, og hvordan dukket den opp i språket vårt? Lingvist Georg Kjøll tar saken. Hvorfor går det lettere å synge et språk på plass? - Sang lurer hjernen, sier musikkforsker Nora Bilalovic Kulset. Sang hjelper også barn med talevansker, sier 1.amanuensis Lise Lotte Ågedal. Hun komponerte sanger og utviklet sin egen metode til formålet. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

18.02.2018 Ta ordet
På Vestlandet har hundrevis av ungdommer inntatt talerstolene i konkurransen "Ta ordet". En konkurranse i retorikk og talekunst, der målet er å gi de unge en tydelig stemme! Språkteigen er i Bergen og møter professor i retorikk Jens Kjeldsen og ungdommene Daniel Bilsback, Aleksandra Olsen, Maria Aarre Hånes og Amalea Salvail. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

11.02.2018 Den offentlige unnskyldningen
Offentlige unnskyldninger er en krevende retorisk øvelse. En øvelse norske politikere ikke har lykkes spesielt godt med i det siste, mener retorikkforsker Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen. Hvem var det egentlig som ble tapt bak en vogn, spør en lytter. Lingvist Georg Kjøll gir svar. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


04.02.2018 Børstraktor og båndsalat
Ved NTNU i Trondheim har de utviklet en ny app for språkopplæring. Den har språkøvelser tilpasset brukerens morsmål. Børstraktor, polkø og båndsalat. Er det ord du husker? Medieforsker Jens Barland etterlyste slike gammeldagse ord og fikk en enorm respons. Og hvordan skille en synder fra en syndebukk? Det er et av lytterspørsmålene Toril Opsahl svarer på. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

28.01.2018 Herre her og derre der
Herre her og derre der sier trønderne når de vil peke med språket. En hverdagslig sak, men også unikt for trønderdialektene. Urd Vindenes har skrevet doktoravhandling om fenomenet. Det Norske Akademis ordbok ble offisielt lansert denne uka. Et kulturhistorisk verk i tillegg til språklig dokumentasjon, mener direktøren i Språkrådet Åse Wetås. Hva er sammenhengen mellom beredt, sliten og død spør en lytter og viser til ordet klar. Tor Erik Jenstad svarer på det og flere språkspørsmål. Torunn Myhre...

NRK Språkteigen

21.01.2018 I eller på
Hva styrer bruken av i eller på foran stedsnavn, lurer en lytter på. Navneforsker og stedsnavnansvarlig i Kartverket, Berit Sandnes gir svar. Er det noen sammenheng mellom ordene advokat og avokado, spør en annen lytter. Sylfest Lomheim svarer på det og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen


14.01.2018 Du spør
Kan en røverhistorie til havs være opphavet til navnet på en kjeks? Og hvordan havnet den stakkars høna i uttrykkene knehøne og lårhøne? Lytterne spør og Tor Erik Jenstad, Georg Kjøll og Toril Opsahl svarer. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

07.01.2018 Trakassering eller mobbing
I mange år har vi diskutert problemer med mobbing. Nå har vi fått trakassering, brukt på nesten samme måte. Hva er forskjellen, spør en lytter. Språkteigen prøver å finne svar. Barnehager har startet språkreir for å redde kvensk språk, men hvor mye hjelper det et utryddingstruet språk? Og hvordan har det seg at vi banker i bordet for å unngå at fæle ting skal skje? Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

31.12.2017 Kritisere språkbruk
Vi kritiserer nødig andres utseende, men fyrer gjerne løs mot språket de bruker. Er det en sosialt akseptert hersketeknikk undrer vår nyttårskåsør Christine Meklenborg Salvesen, 1. amanuensis ved UiO. I en aldri så liten nyttårskavalkade kårer lingvist Georg Kjøll vårt vanskeligste faste uttrykk og språkforsker Tor Erik Jenstad snakker om skjellsord. Nye kommune- og fylkesgrenser ble vedtatt i 2017, og med det fulgte strid om nye navn. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


17.12.2017 Årets ord 2017
Språkteigen kårer Årets ord 2017. Hvilket ord speiler samfunnet best i året som har gått? Juryen består av 1. amanuensis ved UiO Toril Opsahl, lingvist Georg Kjøll og språkprofessor Sylfest Lomheim. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

10.12.2017 Synger språket på plass
Barnehager sender ansatte på sangkurs fordi sang gjør det lettere for ungene å lære seg språk. - Sang lurer hjernen, sier musikkforsker Nora Bilalovic Kulset. Sang hjelper også barn med talevansker, sier 1.amanuensis Lise Lotte Ågedal. Hun komponerte sanger og utviklet sin egen metode til formålet. Hvordan har det seg at folk i Hallingdal kaller jerven for felefrans? Det er et av lytterspørsmålene Tor Erik Jenstad gir svar på. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

03.12.2017 Hva bør bli årets ord?
Om kort tid kårer Språkteigen Årets ord. Vi jakter på det ordet som best oppsummerer 2017. Har du et forslag? Like før jul lanseres Det Norske Akademis Ordbok. En milepæl for norsk språk og et nyttig redskap for deg som liker en god språkdiskusjon. Det sukkes tungt i Språkteigens innboks over bruken av eiendomspronomen. Hvorfor roter vi slik med dem? Sylfest Lomheim svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen


26.11.2017 Indianer
Hjortefot, Sitting Bull eller Månestråle. Mange av oss har en favorittindianer, men bør vi slutte å si indianer nå? Store norske leksikon fjerner ordet. Æ, ø, å. Slik slutter vårt alfabet. Men det svenske slutter å, ä, ö. Hvorfor havnet "å" sist i det norske alfabetet? Språkprofessor Arne Torp gir svar. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder i Språkteigen....

NRK Språkteigen

19.11.2017 Habiakk
Språkteigen byr på en novembermiks av utvalgte saker. Du får et gjenhør med Mari Rollag Evensen som startet et smilefjeseksperiment. Hun ville finne ut hva de små ikonene gjorde med språket hennes. Hvor kommer ordet habiakk fra? Det er bare ett av mange lytterspørsmål denne uka. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

12.11.2017 Å Vestland, Vestland
Debatten går friskt over hele Vestlandet, etter at fylkespolitikerne i Hordaland og Sogn og Fjordane vedtok å kalle det nye storfylket for, ja nettopp, Vestlandet. «Ei lita» tur, «ei lita» øl og til og med "ei lita" prins. Har du hørt fenomenet? Litt pussig, men også et spennende «kjønnsskifte» i språket vårt, mener språkforskerne Elia Anne Eiesland og Guro Fløgstad. Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


05.11.2017 Hunkjønn forsvinner
Små barn i Trondheim lyder som bergensere, for nå sier de yngste "en jente" og "jenten". Det viser forskning som språkforskerne Guro Busterud og Terje Lohndal har gjort. Hva bør bli Årets Ord i 2017? Kom med forslag! Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

29.10.2017 Knoting
Svikter du dialekten din risikerer du å bli kalt en knoter. Er det på tide å kvitte seg med det stempelet? Tja, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad. Det er godt å ha muligheten til "å pause" innimellom skriver en lytter, men er det et verb? Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

22.10.2017 Ordet "så"
Vi liker ikke det lille ordet "så", men tross ivrig luking med rød penn blir vi ikke kvitt det! Hvorfor? Christine Meklenborg Salvesen tror ordet har funksjoner vi ikke er klar over. Når begynte det å "brenne på dass", spør en lytter. Georg Kjøll svarer. Dialekter er en utfordring, og noen tar utfordringen bedre enn andre! Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


15.10.2017 Forholdismen
Erika Ribu lot seg irritere og inspirere av folks bruk av "i forhold til". Et uhøytidelig forskningsprosjekt ble resultatet. Simpelt er ikke enkelt! For hva legger vi i ordet simpelt nå til dags? Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Det samme gjør Sylfest Lomheim, Tor Erik Jenstad og Georg Kjøll. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

08.10.2017 Arte eller utarte
Flere lyttere har kommet med hjertesukk til Språkteigen om bruken av arte og utarte. Toril Opsahl prøver å oppklare en feil som er i ferd med å utarte. Vi drar ut på høstens siste bærtur sammen med bærplukker og navneforsker Krister Vasshus. Og Tor Erik Jenstad svarer på dialektspørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

01.10.2017 Fra eggcorn til sadomaskinisme
Språkteigen lanserer et forslag til en ny fagterm for en språklig misforståelse. Eggcorn er ordet på engelsk, kan sadomaskinisme bli det samme på norsk, spør lingvist Georg Kjøll. Hva er denne hamstringen det snakkes så mye om i sportens verden, spør en lytter. Er det en anatomisk nyoppfinnelse? Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Blåbærtuene og einebærbuskene er målet for dagens bærtur sammen med navneforsker Krister Vasshus. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


24.09.2017 Eggcorn
Har du du hørt om eggcorn? Nei det er ikke ei røre med egg og mais, men ei språklig røre. Lingvist Georg Kjøll forteller mer. Og kjært bær har mange navn. Vi drar ut på nok en bærtur med navneforsker Krister Vasshus. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål, og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

17.09.2017 På bærtur
Språkteigen utnytter bærhøsten, og i dag drar vi ut på myra på jakt etter nye bær og navn sammen med navneforsker og ivrig bærplukker Krister Vasshus. Tre byer i landet tilbyr et helt spesielt språktilbud; norskopplæring med barnepass. En av byene er Kristiansand. Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

10.09.2017 Værkart for språket
Norsk språk er under press slår ny tilstandsrapport fast, og en ekspertgruppe skal finne ut hvor presset vil komme i åra framover. Terje Lohndal er et av medlemmene i gruppa. Vi skal på bærtur sammen med navneforsker og ivrig bærplukker Krister Vasshus. Skandinaviske bær byr på en utrolig navnerikdom. Bruken av verbet attakere gir meg nesten hjerteattakk skriver lytter. Toril Opsahl snakker om dette og svarer på spørsmål i Språkteigen. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen


03.09.2017 Hvorfor sier vi gulrot?
Hvorfor si gulrot nå den er oransje spør en lytter. Sylfest Lomheim gir oss historien om gulrota og svarer på flere lytterspørsmål. I am from "Børgen"! Hvorfor gjør vi om stedsnavnene våre når vi snakker engelsk? Og er det nødvendig? Nei, mener språkprofessor Gunnstein Akselberg. Å male seg inn i et hjørne er flaut. Men hvordan har det seg at det ble nettopp et uttrykk for å dumme seg ut? Georg Kjøll svarer. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

27.08.2017 Stedsnavn i fare
En pott statlige penger og ivrige ildsjeler kan bli redningen for stedsnavn som er i ferd med å gå i glemmeboken. - Nå går det siste toget for mange stedsnavn, mener navneforsker Eli Johanne Ellingsve. Og vommatull hva betyr det? Et dialektord Tor Erik Jenstad aldri har hørt før. Programleder for Språkteigen er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

20.08.2017 Tidenes største bokmålsordbok
Før jul lanseres en nyhet for alle språkinteresserte; tidenes største ordbok for bokmål. Den får du plass til i lomma! Prosjektleder Petter Henriksen og leksikograf Kristine Eide forteller om Det Norske Akademis Ordbok. Hvem bruker gatespråk, og hvordan brukes det i de store byene i Skandinavia? Det vil språkprofessor Bente Ailin Svendsen forske på. Hva kommer uttrykket "hist og pist" av, og setter vi "tæring etter næring" eller omvendt? Lingvist Georg Kjøll gir svar. Torunn Myhre er programled...

NRK Språkteigen


13.08.2017 Bløte konsonanter
De bløte konsonantene i sørlandsdialektene blir stadig hardere, og etterhvert forsvinner de helt tror språkprofessor Arne Torp. Hvor kommer uttrykket "å stå i stampe" fra? Det er et av lytterspørsmålene denne uka og lingvist Georg Kjøll svarer. Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer også på lytterspørsmål. Programleder er Torunn Myhre...

NRK Språkteigen

06.08.2017 Å kaste inn årene
Uttrykket "å kaste inn håndkleet" oppsto i boksesporten, men noen griper heller til andre effekter som årer og hansker. Lingvist Georg Kjøll oppklarer forvirringen i all kastingen. Våre faste språkvitere Tor Erik Jenstad, Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål. Ukas gjenhør: Navn med "å" blir stadig mindre brukt. - Åse har rett og slett blitt for tantete, forteller navneekspert Jørgen Ouren i Statistisk Sentralbyrå. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

30.07.2017 Trump og trump
Ordet trump ga oppslagsrekord i ordboka på nett, og betyr egen og tverr kar eller stor, tung og stiv skapning. Men hva betyr navnet Trump? Og hva vil det si å være trumpin? Tor Erik Jenstad, Sylfest Lomheim, Toril Opsahl og Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål i Språkteigens Sommermiks. Jakten på elementærpartikler har engasjert forskere til alle tider. Men hva er den minste byggeklossen i språket? Språkforsker Jan Kristian Hognestad svarer. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen


23.07.2017 Simpelthen simpelt
Språk er ikke enkelt. Eller kan vi si simpelt? Hva legger vi i ordet simpelt nå til dags? Dette og flere lytterspørsmål får du svar på i Språkteigens Sommermiks. Toril Opsahl, Sylfest Lomheim, Tor Erik Jenstad og Georg Kjøll svarer på spørsmål. Språk kan redde liv i nødsituasjoner, men hva hvis du ikke skjønner språket? Resultatene fra et eksperiment kan gjøre de som jobber med livredding til bedre hjelpere, mener professor i nordisk språkvitenskap Jan Svennevig. Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

16.07.2017 Løsøre
I min barndom trodde jeg løsøre var det samme som løse ører. Jeg så for meg ører som fløy rundt i lufta, skriver lytter. I dag vet jeg bedre, men hva kommer løsøre av? Hvorfor trenger noen ord et annet ord å lene seg på, spør en annen lytter. Du møter aldri spinke uten følgesvennen spare og aldri kriker uten kroker. Disse og flere spørsmål får du svar på i Språkteigens Sommermiks. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

09.07.2017 Hva er skvett?
Her er første utgave av Språkteigens Sommermiks! En blanding som inneholder ekstra mange lytterspørsmål. Hva vil det si å kjede seg "skvett i hjel"? Altså hva er "skvett", spør en lytter. Toril Opsahl gir svar. Kan vi virkelig si "veldig lite" når veldig stammer fra velde, som har helt motsatt betydning, spør en annen lytter. Javisst, svarer Maria Westervoll Også Tor Erik Jenstad, Georg KJøll og Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål i denne utgaven av Språkteigens Sommermiks. Torunn My...

NRK Språkteigen


02.07.2017 Slemt språk
Gloria (18) kaller språket i brev fra det offentlige for slemt. Hun har fått mange brev hun ikke har forstått, og det er hun ikke alene om. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner inviterte nylig til skriveverksted for at hans departement skal bli flinkere til å skrive klarspråk. Erika Ribu skulle skrive masteroppgave om medienes omtale av det grønne skriftet, men ble så oppgitt over språket at hun ble en del av "forholdspolitiet". En spesiell måte å ferdes langs vegen på har gitt fr...

NRK Språkteigen

25.06.2017 Skjegget i postkassa
Hvem var den første som havnet med skjegget i postkassa? Lingvist Georg Kjøll svarer på dette og flere lytterspørsmål. De har skapt stor litteratur på norsk! Eller mer korrekt; de har oversatt stor litteratur til vårt språk. Men hvem er de? Hvordan har de påvirket språket? Norsk oversetterleksikon ble nylig lansert og skal gi svar. Blir ordet terror brukt så mye at det mister sin slagkraft? Ja mener Sylfest Lomheim. Programleder for Språkteigen er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

18.06.2017 Sluttet med smilefjes
Hva gjør emojis med språket mitt, spurte NRK- journalist Mari Rollag Evensen seg sjøl. Det ville hun finne ut, derfor sluttet hun! Tekstdoktor Christine Calvert gir råd om profesjonell bruk av smilefjes. Ananasbiter eller ananas-biter? En frustrert lytter lurer på om særskrivingsfeil er mer utbredt nå enn tidligere, og Toril Opsahl svarer på dette og flere spørsmål. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


11.06.2017 Fra tverrhæl til kålhue
Skjellsordene florerer i språket og mange av dem er knyttet til kroppen. Det blir kreativt og kanskje litt på kanten da språkforsker Tor Erik Jenstad snakker om skjellsord. Hvem er det en besøksvenn besøker, spurte en lytter for noen uker siden. Her har du lytternes forslag. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

04.06.2017 Språklig defekt
Bokmål har en defekt mener pensjonert språkprofessor Arne Torp. Han mener det er på tide å få inn pronomenet "dems". Flere kommuner og fylker må skifte navn etter kommune- og regionreformen, og slik kan det jo bli bråk av. Direktør i Språkrådet Åse Wetås har rollen som rådgiver. Hvorfor sier de boss i Bergen og søppel i Oslo er et av lytterspørsmålene som Tor Erik Jenstad skal svare på. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

28.05.2017 Ikke sant?
Hvorfor bruker vi uttrykket "ikke sant" som en måte å spørre på? Vi spør professor i nordisk språkvitenskap Jan Svennevig. Hansen, Johansen og Olsen ligger på etternavntoppen; men det blir færre av dem. - Folk vil heller ha etternavn med identitet, sier mannen bak Norsk etternavnleksikon Olav Veka. Sylfest Lomheim, Tor Erik Jenstad og Toril Opsahl svarer på lyytterspørsmål, og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


21.05.2017 Bannskap under lupen
Ungdommer i Tromsø ville forske på bannskap etter å ha blitt oppmerksomme på sin egen grove språkbruk. Er det slik at unge banner mer enn voksne, og hvor går tålegrensa? Mange klager på banning i NRK, så hva er NRKs tålegrense for bannskap? Vi spør fungerende språksjef Ingvild Bryn. Saftig språk blir det også når vi snakker med språkforsker Tor Erik Jenstad om skjellsord. "Fra apestikke til tverrpåle" heter dagens episode. Georg Kjøll svarer på lytterspørsmål om faste uttrykk og programleder er ...

NRK Språkteigen

14.05.2017 Språkteigen kårer
Vi avslutter serien "Hold tunga rett i munnen" med å kåre Norges vanskeligste uttrykk. Lingvist Georg Kjøll er ikke i tvil; dette uttrykket sies feil på så mange måter at det trumfer alt! Det er høysesong for de store anledninger, og vi forbereder oss på sanger og taler. Men hva er egentlig forskjellen på sang og tale? Språkforsker Jan Kristian Hognestad gir svar. Toril Opsahl svarer blant annet på bruken av "de" og "dem", og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

07.05.2017 Ingen jubel for "å"
Bokstaven å fyller 100 år i år, men navn med "å" blir stadig mindre brukt. - Åse har rett og slett blitt for tantete, forteller navneekspert Jørgen Ouren i Statistisk Sentralbyrå. Lusa var nok mer plagsom før i tida enn den er i dag, men fortsatt gir den oss språklig trøbbel. Lingvist Georg Kjøll fortsetter serien "Hold tunga rett i munnen" med uttrykket "å kjenne lusa på gangen". Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen


30.04.2017 Tegnspråk som fremmedspråk
I denne utgaven av Språkteigen får du et gjenhør med utvalgte saker. Blant annet tar vi turen til Måløy der ungdomsskoleelever tilbys tegnspråk som fremmedspråk. I februar skapte et engelsk ord stort engasjement hos Språkteigens lyttere. Oppfordringen lød; finnes det et godt norsk ord for "mansplaining"? Sylfest Lomheim, Toril Opsahl og Tor Erik Jenstad er alle på plass for å svare på lytterspørmål, og Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

23.04.2017 Skatt og språk
Selvangivelse og sjølmelding er ut. Fra i år heter det skattemelding. Hvorfor en slik språkendring, spør en lytter. Toril Opsahl svarer på dette og flere lytterspørsmål. Skrævageit og måsabjønn er bare to eksempler på at vår omgang med dyr skaper skjellsord. Språkforsker Tor Erik Jenstad gir oss flere. Hvem er denne Arild i uttrykket "fra arilds tid"? Lingvist Georg Kjøll snakker om dette og flere uttrykk der ord forveksles med egennavn. Torunn Myhre er programleder for Språkteigen....

NRK Språkteigen

16.04.2017 Språkteigens påskemiks
Språkteigens påskemiks byr på et gjenhør med utvalgte saker fra tidligere program. Både Toril Opsahl, Tor Erik Jenstad og Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytterne. Vi tar turen til Stortinget og spør: hva slags språkbruk kan politikerne tillate seg fra talerstolen der? Og vi møter vinneren av fjorårets Språkpris Ivo de Figueiredo. Programleder Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


09.04.2017 Kroppen på tegnspråk
På 80-tallet lærte Trond Viggo Torgersen oss om kroppen på TV. Nå tar han det til teaterscenen, men på et språk han ikke kan! Forestillingen Jonas og kroppen foregår på tegnspråk, og det har vært en utfordring. Hva betyr egentlig ordet blår, som i uttrykket "kaste blår i øynene på folk"? Lingvist Georg Kjøll fortsetter sin serie "Holde tunga rett i munnen". Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

02.04.2017 Språkets byggeklosser
Jakten på elementærpartikler har engasjert forskere til alle tider. Men hva er den minste byggeklossen i språket? Språkforsker Jan Kristian Hognestad svarer. Skjellsordene får fortsette å blomstre litt i Språkteigen, og denne uka tar språkforsker Tor Erik Jenstad for seg skjellsord basert på beholdere. "Som manna fra himmelen" er ukas uttrykk. Sjøl om mange har hørt ordet manna er det fortsatt et mysterium hva det faktisk er, sier lingvist Georg Kjøll. Hvor kommer banneordene fra, spør sju år ga...

NRK Språkteigen

26.03.2017 Språkets villblomster
Til alle tider har vi hatt et behov for å karakterisere andre, og med stor kreativitet har vi skapt en flora av skjellsord. - Språkets villblomster som er verdt å ta vare på, mener språkforsker Tor Erik Jenstad. Hold tunga rett i munnen heter vår serie om faste uttrykk, og denne gang tar lingvist Georg Kjøll for seg uttrykket "med brask og bram". Hvordan skal vi egentlig uttale nettstedet "Youtube"? Det er et av lytterspørsmålene som Toril Opsahl svarer på. Programleder Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


19.03.2017 En påstand om vannlating
Er det slik at det er forskjell på hva menn og kvinner sier om det å late vannet? Altså at flest menn sier pisse og flest kvinner tisse? Språkviter og helsekommunikasjonsforsker ved NTNU, Heidi Gilstad, har undersøkt påstanden. Hvor kommer uttrykket "slinger i valsen" fra? Lingvist Georg Kjøll gir svar. Vi har mange merkelapper på tvilsomme mannfolk, som fusentast, snydenstrup og lurendreier. Men hvor kommer de fra? Tor Erik Jenstad svarer på dette og flere lytterspørsmål. Programleder er Torunn...

NRK Språkteigen

12.03.2017 Strid om OL-slagord
Et OL-slagord har ført til språkstrid i Frankrike. Paris vil arrangere Sommer-OL i 2024 og har lansert slagordet "Made for sharing ». Tre språkorganisasjoner reagerer på et engelsk slagord, og har tatt saken til retten. Sjøl om mange franskmenn føler at språket er truet, tror flere at anseelsen vil øke i Europa som en følge av brexit. Pofessor i engelsk ved NTNU, Eivind Nessa Torgersen, har ikke noe tro på det. Hvor kommer uttrykket "mange jern i ilden" fra? Lingvist Georg Kjøll gir svar. Hvorf...

NRK Språkteigen

05.03.2017 Hva skjer med Hansen?
Hansen, Johansen og Olsen ligger på etternavntoppen; men det blir færre av dem. Folk vil heller ha etternavn med identitet, sier mannen bak Norsk etternavnleksikon Olav Veka. Det har vært stort engasjement rundt ordet "mansplaining" etter at Språkteigen forrige søndag etterlyste et norsk ord for fenomenet. Vi har fått mange forslag! Serien "Hold tunga rett i munnen" byr i dag på uttrykket "å male fanden på veggen". Lingvist Georg Kjøll forteller om opprinnelsen til uttrykket. Toril Opsahl svarer...

NRK Språkteigen


26.02.2017 "Mansplaining" på norsk
Island har klart det igjen. Denne gang er det ordet "mansplaining" som har fått islandsk drakt. Det ble kåret til årets ord på Island i fjor. Trenger vi et norsk ord for fenomenet? Serien "Hold tunga rett i munnen" byr i dag på uttrykket "å sette sitt lys under en skjeppe". Lingvist Georg Kjøll forteller om opprinnelsen til uttrykket. Har fisken mulle, Mullus surmuletus på latin, fått navnet sitt fordi den ser så sur ut? Tor Erik Jenstad svarer på dette og flere spørsmål fra lytterne. Programlede...

NRK Språkteigen

19.02.2017 Fyord på Stortinget
Hvilken språkbruk kan en politiker tillate seg på Stortingets talerstol før stortingspresidenten reagerer? Eller sagt på en annen måte, hva er uparlamentarisk språk? Mina Finstad Berg har forsket på språkbruken der. I serien "Hold tunga rett i munnen" tar lingvist Georg Kjøll for seg uttrykket "å følge noen med argusøyne". Pronomenet hen er omstridt i Norge. I andre land er det helt naturlig, og det skaper lite debatt ute i Europa, sier Sylfest Lomheim. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og...

NRK Språkteigen

12.02.2017 Arbeiderpartiet åpner for hen
Arbeiderpartiet åpner for å innføre pronomenet hen. Det betyr bredere politisk støtte for å slippe å definere seg som enten hun eller han, og heller kalle seg hen. Folk flest vil nok bruke tid på å ta ordet i bruk, tror stipendiat ved Universitetet i Oslo Urd Vindenes Vi fortsetter serien "Hold tunga rett i munnen". I dag tar lingvist Georg Kjøll for seg de faste uttrykkene "lutter øre" og "gå rundt grøten"....

NRK Språkteigen


05.02.2017 Når nøden er størst
Språk kan redde liv i nødsituasjoner, men hva hvis du ikke skjønner språket? Resultatene fra et eksperiment kan gjøre de som jobber med livredding til bedre hjelpere, mener professor i nordisk språkvitenskap Jan Svennevig. "Hold tunga rett i munnen" heter Språkteigens nye serie om faste uttrykk. Lingvist Georg Kjøll viser vei i de faste uttrykkenes irrganger. Og hva har vi imot kråka? Tor Erik Jenstad svarer på spørsmål fra Språkteigens lyttere. Programleder Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

29.01.2017 Språklig skikk og bruk
Tre forfattere vil lære underklassen språklig skikk og bruk, men trenger vi det? Ja, mener forfatterne Jon Severud og Trond Hofvind. Tja, svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hvorfor heter ei strand i Risør "Der bikkja beit mannen"? Språkteigen jakter på svaret og lurer på om det kan ligge i kommunens arkiver. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

Lytterne spør Språkteigen 2
Toril Opsahl er språkforsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitet i Oslo. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


Lytterne spør Språkteigen 1
En egen podkast fra Språkteigen hvor vi gir svar på spørsmål som har kommet inn til redaksjonen. Sylfest Lomheim svarer og programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

22.01.2017 Bløte konsonanter
De bløte konsonantene er i ferd med å forsvinne fra dialektene på Sørlandet. Noen kjemper ivrig imot, mens andre er glad til. Språkforsker Arne Torp er mer opptatt av vokalene. Heter det "glisgrendt" eller "grisgrendt" spør en av Språkteigens lyttere. Begge deler gir god mening, mener Sylfest Lomheim. Programleder Torunn Myhre...

NRK Språkteigen

15.01.2017 Hvorfor ikke Nordlandet?
Norge består av over to tusen land, og de største er Sørlandet, Vestlandet og Østlandet. Men hvorfor ikke Nordlandet? Navneforsker Inge Særheim gir svar. Oppnavn gjenspeiler gjerne særtrekk ved en person. Skøyteløperen Bernt Evensen f.eks. ble kalt for "bæla". Men hva er egentlig bæl? Språkforsker Tor Erik Jenstad svarer på spørsmål om dialektord. Programleder Torunn Myhre...

NRK Språkteigen


08.01.2017 Vi bøyer oss i hatten
Mange går seg vill i de faste uttrykkene og sliter både med ord og betydning. Enkelte får så konkrete bilder i hodet at de sliter av den grunn. Hvorfor er det slik? Vi spør lingvist Georg Kjøll som skriver bok om dette. - Jeg lar meg irritere av den snodige språkfeilen "tenkt til", skriver en lytter til oss. - Er det dumt av meg? Er saken tapt, spør han. Toril Opsahl svarer på det og flere lytterspørsmål. Følger du Språkteigen på facebook? Da skal du vite at vi snart flytter og blir en del av den st...

NRK Språkteigen

01.01.2017 Dykk i arkivet 2
Språkteigen gjør et dykk i fjorårets arkiv, og henter ut saken om; hvorfor snakker filmavismannen slik han gjør? Diksjonen er mer enn upåklagelig og taletempoet høyt, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vi får også et gjenhør med familien som fikk forståelsen av sitt eget familienavn endret av et TV-program på 80-tallet. Et krumspring som kan føre til navnet dør ut. Bli med til de siste Homsene. Vi får også et gjenhør med det nye storverket Norsk Språkhistorie ...

NRK Språkteigen

25.12.2016 Dykk i arkivet 1
Hvorfor blir "harry" brukt om bl.a. dårlig smak, spurte en lytter i vår. Språkviter Kristine Hasund ved Universitetet i Agder gir svar. Norsk Ordbok og Språksamlingene flytta i høst fra Oslo til Bergen. En flyttejobb som krevde 15 trailere. Over 70 tonn språkmateriale ble fraktet over fjellet. Johan Myking ved Universitetet i Bergen fortalte om deres planer for samlingene framover. Ammehjelper Sunniva Revhaug lette etter ord og opprinnelsen til ord om amming og pupp. Hun trodde det kunne berolige ...

NRK Språkteigen


18.12.2016 Årets ord
"Skam" er Årets ord i 2016. Ordet er tittelen på en mye omtalt ungdomsserie som har gjort internasjonal suksess. "Skam" har fått nordiske ungdommer interessert i norsk språk, og "Skam" bidrar til å fjerne skam! Sylfest Lomheim og programleder Torunn Myhre foretar kåringa. Vår etterlysning etter ord for tynt drikke førte til et stort engasjement! Vi tar opp igjen tråden og serverer et bredt utvalg av ord for skvip, med god hjelp av Tor Erik Jenstad. Og på tampen av et år synes vi det er passende med ...

NRK Språkteigen

11.12.2016 Lager "sjov" av språk
Du har sett henne på TV, iført sin karakteristiske treningsdress, på jakt etter attraksjoner eller i fri utfoldelse i en eller annen idrettsgren. Nå henger hun bort treningsdressen og byr på "Eides språksjov". Vi drar til Vågsøy ungdomsskole i Måløy. Der velger et stort antall elever tegnspråk framfor tysk og engelsk som fremmedspråk. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

04.12.2016 Slaget om Vestlandet
Et flertall vil ha nynorsk som målform i det nye store Vestlandsfylket, men blir de hørt? Eirik Willyson har gjort svulstig ordbruk i boligannonser til poesi. Tor Erik Jenstad serverer nonnemig og annet skvip! Programleder Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


27.11.2016 Strileungdom velger bokmål
For 25 år siden skrev 80 prosent av ungdommene i Fjell kommune på Sotra nynorsk. Nå velger flertallet bokmål. Ny forskning skal gi svar på hvorfor strileungdom velger vekk nynorsk. Går det an å si både veldig lite og veldig stort? Hjertesukket kommer fra en lytter, og Maria Westervoll har skrevet masteroppgave som gir svar. Lokasjon har dukket opp i språket vårt, direkte oversatt fra engelsk. - Jåleri, mener Toril Opsahl som svarer på lytterspørsmål. Programleder Torunn Myhre...

NRK Språkteigen

20.11.2016 Sensur av ordbøker?
Blir ordbøkene våre truet av sensur på grunn av kamp om ordene? Ja mener Språkrådets direktør Åse Wetås, men får motstand av varemerkeadvokat Thomas Gaarder-Olsen. Han fikk Språkprisen 2016 for fremragende bruk av norsk i sakprosa. Språkteigen har møtt Ivo de Figueiredo. Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen

13.11.2016 Donald Trump og ordbruk
Donald Trump ble USAs nye president etter det som blir kalt en historisk ufin valgkamp. Hvilken språkbruk preget denne valgkampen? Språktilbudet "Se mitt språk" er unikt i verdenssammenheng, og har hjulpet 1000 foreldre til å kommunisere med barna sine. I år fyller "Se mitt språk 20 år". Sylfest Lomheim svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder....

NRK Språkteigen


06.11.2016 Hvorfor sier vi Norge?
I dag sier folk over hele landet Norge om landet vi bor i, men slik var det ikke før. Hva skjedde? Også i 2016 vil Språkteigen kåre Årets ord, og vi trenger din hjelp! Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål og programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

30.10.2016 Tegnspråk i skolen
Bystyret i Bergen vedtok nylig å tilby tegnspråk som valgfag. I første omgang som et prøveprosjekt på ei skole, men med håp om at flere følger etter. Hurra for Bergen, men hvorfor ikke tilby det som fremmedspråk? svarer professor Arnfinn Vonen. Skolene kan tilby tegnspråk som fremmedspråk på lik linje med tysk, fransk og spansk. Lars Ole Klavestad har brukt over halve livet på å samle stedsnavn, og nå er samlinga på 50 000 navn. Slik blir det bok av! Sylfest Lomheim svarer på spørsmål fra lytter...

NRK Språkteigen

23.10.2016 Saks eller sax?
Saksofonist Fredrik Brandstorp Olsen vil endre norsk rettskriving. Han har startet aksjon for at saksofon skal skrives med x, men får lite gehør hos Språkrådet. Lingvist Anders Vaa gir deg lyden av Norge! Har gitt ut dialektbok med lydavspiller. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen


16.10.2016 Ordene har flyttet til Bergen
Norsk Ordbok og Språksamlingene har flyttet fra Oslo til Bergen. En flyttejobb som krevde 15 trailere. Over 70 tonn språkmateriale er fraktet over fjellet. Språkteigen har fått los i jakten på "bikkja som beit mannen". Lokaljournalist i Risør er på sporet. Arne Torp undrer seg over verbet "å holde" og Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

09.10.2016 En misjonær i språk og pupp
Ammehjelper Sunniva Revhaug leter etter ord og opprinnelsen til ord rundt amming og pupp. Hun tror det kan berolige fortvilte mødre. Slangordet "serr" er et av flere norske uttrykk som kan være på full fart inn i det danske språket etter at danskene har trykket TV-serien Skam til sitt bryst. Er det en ustødig kavaler som er opprinnelsen til uttrykket "slinger i valsen"? Det gir Sylfest Lomheim svar på. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

02.10.2016 De siste Homsene
Et krumspring i språkutviklingen kan føre til at et gammelt familienavn dør ut. Bli med til de siste Homsene. Gøril Grov Sørdal i Nomino har gitt oss historien bak de merkeligste stedsnavn i høst, men ett trenger hun din hjelp til å løse. Elin Heggelund Ljungquist hadde lærere som beklaget at de måtte lære henne nynorsk. Nå er hun lærer sjøl og går motsatt veg. Toril Opsahl svarer på lytterspørsmål og Torunn Myhre er programleder. Språkteigen sendes på P2 søndager kl 09.30....

NRK Språkteigen


25.09.2016 Kraften i et nei.
Et nei står sentralt i kinosalene i helga, nærmere bestemt Kongens Nei. Språkteigen ser nærmere på kraften i det lille ordet. Sørsamisk er et lite utbredt språk som opplever uventet popularitet i høst. Trøndere har en hang til å lage skjellsord med -staur i. Det nyeste er ordet perkstaur. Programleder: Torunn Myhre...

NRK Språkteigen

18.09.2016 Pensjonspråket
Pensjonspråket er vanskelig å forstå, men nå har vi gjort det enklere forteller kommunikasjonssjef i Finans Norge Tonje Westby. Direktøren i Språkrådet, Åse Wetås, applauderer. Har du opplevd å komme til Oslo og få kommentarer på grunn av dialekta di? Da vil du kanskje kjenne deg igjen i utstillinga "Oslo sier. Språk i byen", der vi får omvisning av Ingunn Indrebø Ims. Og Sylfest Lomheim henter fram dansen tango for å forklare hvor ordet taste kommer fra. Programleder er Torunn Myhre....

NRK Språkteigen

31.07.2016 Vannet flotrer seg
I norsk finnes mange dialektord for det som skjer i naturen. Vann som har "flotret seg", har nesten frosset til is, men ikke helt. Isnålene som flyter oppå vannet, kan kalles "flotr". Tor Erik Jenstad forteller om bakgrunnen for disse og andre dialektord. Han forklarer også hvordan dialekten fra Brønnøysund har oppstått. - Kom og sett deg her hos meg, hva? - Nei, nå har vi det hyggelig, hva? Ordet "hva" kan være veldig irriterende, hvis en person bruker det stadig vekk. Ibsens figur, Jørgen Tesman, sette...

NRK Språkteigen


24.07.2016 Ordet "olabil"
Hvorfor sier vi "olabil"? Det er et av lytterspørsmålene vi fyller sendingen med i dag. Andre språknøtter: Er "smart" nå det samme som intelligent og kunnskapsrik? Vi snakker med lytter Bjørn Angell-Jacobsen. Et tall kan være høyt, men kan det også være stort? Er det noen sammenheng mellom "olabil" og "olabukse"? Kan man si at noen snakker bokmål eller nynorsk? Lytter Toralf Ladstein legger fram sitt syn på saken. Hvorfor sier vi å "gå hus forbi"? Hvor kommer durken i "durkdreven" fra? ...

NRK Språkteigen

17.07.2016 Danseløver og festløver
Løver verken danser eller fester, så hvorfor snakker vi om danseløver og festløver? Dette er et av lytterspørsmålene i dagens sending. De som svarer er språkforsker Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo og språkprofessor Sylfest Lomheim. Lomheim er knyttet til Universitetet i Agder. Andre spørsmål lytterne stiller denne gangen: Hvorfor heter det romvesen og brannvesen? Vi snakker med Mikkel Ekrem Moxness, som spør på vegne av femåringen sin. Hvorfor er ikke j, l, m, n og v vokaler, spør Karl Sagen....

NRK Språkteigen

26.06.2016 Araber fra Haugesund
- Det er litt av et mysterium, at folk fra Haugesund kaller seg arabere, sier språkforsker Tor Erik Jenstad. Det finnes flere teorier, men han tror det uansett har med sjømannslivet å gjøre. Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdomme...

NRK Språkteigen


19.06.2016 Språk uten adjektiver
I norsk har vi veldig mange adjektiver, og vi lager stadig vekk nye. Det kan vi gjøre ved for eksempel å legge endelser som -ete eller -sk til et substantiv. Men noen språk har ikke adjektiver. I disse språkene er adjektivfunksjonene bygget inn i andre ordklasser, som substantiv og verb, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor bytter mange barn ut "når" med "hvor lenge"? I sørlige deler av Norge kan du høre barn helt opp i åtte års alder si "hvor lenge komme...

NRK Språkteigen

12.06.2016 Verb ble adjektiv
På skolen pugget vi ordklasser: verb, adjektiv, preposisjoner og mange flere. Under Kunnskapsløftet i 2006 ble noen ord flyttet til andre klasser. Enkelte verbformer ble til adjektiver og "min" og "din" kalles ikke lenger eiendomspronomen, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Innslaget om utropstegnet se...

NRK Språkteigen

05.06.2016 Hjertespråket
- Da jeg ble mor oppstod en voldsom trang til å gi barna mine språket jeg selv aldri fikk, sier Susanne Amalie Langstrand-Andersen. Susanne Amalie er vokst opp i Skånland kommune i Sør-Troms. Hun er av samisk slekt og har hatt samisk i barnehage, skole og på universitetet. Men hjemme ble det snakket norsk, de eneste som snakket samisk sammen var besteforeldrene. Susanne Amalie forteller at hun forstod samisk, men turte aldri snakke det selv. Hun var redd for å snakke feil. Da hun ble mor for første gang, to...

NRK Språkteigen


29.05.2016 Snakke som i Filmavisen
Rullende r-er var et typisk trekk ved kommentarlesingen i de gamle filmavisene, sier fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Diksjonen var mer enn upåklagelig og taletempoet høyt. Det var som om man ikke stolte på at bildene kunne snakke for seg, alt måtte tolkes og kommenteres. Kommentarstilen i Filmavisen er hentet fra det som kalles "Grierson-tradisjonen", etter dokumentarskaperen John Grierson. Det hevder Geir Totland i boka "Fra filmavis til dagsrevy". En dominerende forteller...

NRK Språkteigen

22.05.2015 Hunkjønn over og ut!
Hunkjønn er i ferd med å forsvinne fra tromsødialekten, forteller språkprofessor Marit Westergaard ved Universitetet i Tromsø. Blant 12-åringene er det nesten ingen som bruker ubestemt artikkel "ei". Men endelsen i bestemt form har de beholdt, slik at det blir: En bok - boka, en skjorte - skjorta. En fersk undersøkelse fra NTNU viser den samme utviklingen i trondheimsdialekten. Hva betyr å "skrive på bok"? Vi har bedt folk på gata forklare gamle, faste uttrykk. Reporter er Heidi Waage Rasmussen. Hvo...

NRK Språkteigen

15.05.2016 Nasjonalsangen på tegnspråk
Som første kommune i landet sørger Trondheim for at 17. mai-arrangementet på Torvet blir tegnspråktolket. Tine Eggen ved NAV Sør-Trøndelag skal blant annet tolke "Ja, vi elsker". Hun må planlegge hvordan hun skal framstille språklige bilder som "furet værbitt over vannet". - Heldig vis er tegnspråk veldig visuelt, sier Eggen. - Jeg er stolt over at språket mitt brukes på en offentlig tilstelning, sier døve Nora Sletteng, som skulle ønske det var en selvfølge at alle arrangementer ble tegnspråktolket. ...

NRK Språkteigen


08.05.2016 Ny språkhistorie
For første gang har også minoritetsspråkene i Norge fått sitt eget kapittel i en norsk språkhistorie. 38 forskere fra hele landet har arbeidet i flere år med å skrive den store beretningen om språkhistorien vår. En av hovedredaktørene er språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. Han forteller at det siste norske språkhistoriske verket kom på 60-tallet. I den nye utgivelsen vil perspektivene på språk og språkutvikling være ganske annerledes. Kaffekopp og porselenskopp er eksempler på to like...

NRK Språkteigen

01.05.2016 Særskriving før og nå
Særskrivingfeil som "ananas biter" og "lamme lår" er ikke et moderne fenomen. På 1870-tallet finner vi for eksempel en annonse for "Baad kompaser". Men vi begår sannsynligvis flere særskrivingsfeil nå enn vi gjorde før, sier seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen i Språkrådet. "Jeg kommer snart" blir til "kommer snart". - Det er vanlig å kutte ut jeg-et først i setningen, sier språkforsker Kari Kinn. Hun synes det er helt OK, og slett ikke slurv. Hvorfor sier vi at vi "karter" sigaretten" Toril Opsahl svare...

NRK Språkteigen

17.04.2016 En nordnorsk r
Den spesielle r-lyden du hører i noen nordnorske dialekter finnes bl.a. også i færøysk, i engelsk og hos en del stockholmere. - Jeg kaller lyden en apikal approksimant, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Sippedokke, tjukkstabbe, kakkelhana ... språkviter Kristin Fridtun har forsket på nedsettende begreper i Alf Prøysens diktning. Reporter er Audun Kristiansen. Hvor i all verden er "Huttaheiti"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen


10.04.2016 Helt Harry
Hvorfor blir "harry" brukt om bl.a. dårlig smak, spør en lytter. Harry ble et veldig populært navn hos arbeiderklassen på 1920-tallet, forteller språkviter Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Noen tiår senere begynte overklassen å ta det i bruk som et nedsettende ord. Harry Korslund er stolt av navnet sitt. Han synes det er feiende flott, og på Facebook kaller han seg "harrykongen". Alle verdens fugler har et norsk navn. Noen har byttet navn, grønnfinken het i sin tid "svensken", forteller zoo...

NRK Språkteigen

03.04.2016 #jesuiscirconflexe
For 26 år siden ønsket franske myndigheter å forenkle rettskrivingen gjennom en stavereform, der blant annet tegnet sirkumfleks (^) skulle bort fra mange ord. Reformen skapte så mye rabalder, at hele prosjektet ble lagt på is. Men nå tas forslaget fram igjen, og språkkrigen blusser opp på nytt, blant annet gjennom protestkampanjen #jesuiscirconflexe. Reproter Johan Tollgerdt møter blant andre språkviter Michel Masson og norske Helle Waahlberg, som underviser i fransk ved universitetet i Caen. Hvem fant o...

NRK Språkteigen

27.03.2016 Direkteoversettelser
"... et simpelt og kult kostyme". "Han var redd for å miste bryllupet." Av og til går det galt når aviser og blader oversetter fra engelsk til norsk. Annjo Greenall er språkprofessor og samler på slike rare direkteoversettelser. Alle redaksjoner burde ha noen til å lese korrektur på tekstene før de publiseres, mener Anna Nesje i Norsk Telegrambyrå. Men selv om NTB har en slik ordning, sender også de fra seg oversettelsesflauser en gang i blant. Hvorfor bruker kineserne tegn, ikke bokstaver? Det er kl...

NRK Språkteigen


20.03.2016 Nynorskeffekten
I Sogn og Fjordane skårer elevene langt bedre enn forventet på nasjonale prøver. Kan det skyldes at nesten alle skriver nynorsk, spør språkforsker Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes mener nynorskbrukere er tospråklige, siden de også behersker bokmål. Dermed får de samme kognitive fordeler som andre tospråklige har, ifølge internasjonal forskning. Det dreier seg blant annet om god evne til å holde fokus og til å stenge ute irrelevant informasjon. Dette trenes hjernen opp i fordi den hele t...

NRK Språkteigen

13.03.2016 Sju språk i klassen
Hvorfor skriver man fra høyre mot venstre på arabisk, og hvorfor bruker ikke alle i hele verden de samme bokstavene? Dette er bare to av spørsmålene klasse 5a på Vahl skole i Oslo gjerne vil ha svar på. Elevene kommer fra ulike land, i klassen er sju språk representert. - Dette mangfoldet har gjort elevene veldig nysgjerrige på språk, sier lærer Hanna Bull. Språkteigen besøker Vahl skole sammen med språkforsker Pål Eriksen. Er det noen forskjell på "idrett" og "sport"? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl sv...

NRK Språkteigen

06.03.2016 Stengetidspølser og oterfluer
Rotnorske ord som "oterfluer" kan være en nøtt for oversetteren. Det kan nye sammensetninger som "stengetidspølse" også være. Da Lars Myttings prisbelønte roman "Svøm med dem som drukner" skulle ut i verden, laget han en kommentert versjon av manuskriptet, beregnet på oversetterne. Det er svært uvanlig at forfattere gir så detaljerte instruksjoner. Paula Stevens, som har oversatt romanen til nederlandsk, synes kommentarene og forklaringene har vært svært nyttige. Forlis og andre uhyggelige hendelser har...

NRK Språkteigen


28.02.2016 Uløste spørsmål
Er det ikke saker som er uløste? spør lytter Svein Olav Midtstigen. Han legger merke til at flere snakker om "uløste spørsmål", og synes det høres merkelig ut. Han mener saker kan være uløste, mens spørsmål blir besvart. Det er språkviterne Toril Opsahl ved Universitetet i Oslo, og Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder som svarer på lytterspørsmålene i dag. Er "sylfrekk" et bra adjektiv, spør Ruben Gramstad. Rita Takvam vil vite hvordan vi kan bruke ordet "hvileskjær". Hvordan har uttrykket "ue...

NRK Språkteigen

21.02.2016 Gull i munn
Hva er bakgrunnen for ordtaket "morgenstund har gull i munn"? spør en lytter. Språkviterne Toril Opsahl og Sylfest Lomheim mener det sannsynligvis ikke er den munnen vi har midt i ansiktet det er snakk om, men hånden vår. "Mund" er et gammelt norrønt ord som blant annet betyr 'hånd'. En mulig tolkning er da at du får gull i hånd (godt betalt) for å stå tidlig opp og begynne dagens arbeide. Hele sendingen er viet spørsmål fra lytterne, som blant annet vil vite bakgrunnen for ordene filletante og overleg...

NRK Språkteigen

14.02.2016 Ydmyke verb
I japansk er det både ydmyke verb og verb som opphøyer den du snakker med. Sosial status avgjør hvilket du velger, forteller japanskforsker Harry Solvang ved Universitetet i Bergen. Sist høst ga han ut den første japanske grammatikken på norsk, et verk på over 1000 sider. Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men språket vi snakker påvirker hvordan gestene ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. I forrig...

NRK Språkteigen


07.02.2016 Store og små gester
Vi mennesker gestikulerer omtrent like mye, men kulturen påvirker hvordan gestene våre ser ut, sier språkprofessor Marianne Gullberg ved Lunds universitet i Sverige. Hun har sammenlignet gester hos svensker og franskmenn. Rundt 1000 norske gårdsnavn slutter på -heim. Men også byer kan ha denne endelsen. Trondheim betyr 'trøndernes område', forteller språkprofessor og navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hva er bakgrunnen for ordet "forfjamset"? Språkforsker Toril Opsahl svarer på ...

NRK Språkteigen

24.01.2015 Englands "Ivar Aasen"
William Barnes var poet, forfatter, prest og lingvist. Han levde i England på 1800-tallet, og satte seg fore å "rense" det engelske språket ved å bytte ut lånord fra blant annet gresk og latin. Han konstruerte alternative ord, som for eksempel "sunprint" for "photograph", forteller språkprofessor Gunnstein Akselberg ved Universitetet i Bergen. Barnes var samtidig med vår egen Ivar Aasen. Som Aasen, arbeidet også Barnes for å skape et nasjonalt skriftspråk, et ny-engelsk. I motsetning til Ivar Aasen, lyktes...

NRK Språkteigen

17.01.2016 Leker på østnorsk
Selv om Norge kan kalles et "dialektparadis", tyr barn til østnorsk i rolleleken. Dette er ikke et moderne fenomen, sier språkprofessor Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø. Vangsnes viser til at faren lekte på samme vis da han var barn, på 30-tallet. Hvorfor heter det "en slags bøker" og ikke "et slags bøker", når "slag" er intetkjønnsord? "Slags" oppfører seg som en blanding av substantiv og adjektiv, sier språkforsker Oda Røste Odden. Hva betyr "å knyte påkane"? Tor Erik Jenstad svarer på ...

NRK Språkteigen


10.01.2016 Preposisjonstyven "på".
Over flere år har "på" tatt over i uttrykk og vendinger der vi tradisjonelt har brukt andre preposisjoner. Vi kan si "ta en debatt på" i stedet for "en debatt om", eller "ha kontroll på" i stedet for "kontroll over". Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane kaller "på" en landvinnerpreposisjon. "Den type ting" er et uttrykk som blir mer og mer brukt, og som erstatter "den slags" og "og lignende". Språkforsker Oda Røste Odden tror vi kan ha hentet uttrykket fra engelsk. Heter det "på halv tolv" el...

NRK Språkteigen

03.01.2016 Stolt av bokmålet
Åse Wetås er ny direktør i Språkrådet. Hun mener flere bokmålsbrukere bør være stolte av skriftspråket sitt. Siden minst 85% av oss skriver bokmål, blir det gjerne oppfattet som en nøytral målform. Å bruke nynorsk, derimot, blir sett på som en personlig erklæring. Dersom vi skal bevare norsk som et samfunnsbærende språk, er vi avhengige av at alle er glade i skriftspråket sitt, også bokmålsbrukerne, mener Wetås. For noen hundre år siden skilte vi ikke mellom nasjonalspråkene norsk, svensk og dansk, forte...

NRK Språkteigen

27.12.2015 Årets ord
"Godhetsselfie" og "klikkokrati" er to av nyordene i Sverige og Danmark. Det er Emmy Rasper fra Sveriges Radio og Helle Solvang fra Danmarks Radio som forteller om nykommere i språket i 2015. "Stratenrøver" er et av favorittordene til lytter Sigrid Randers-Pehrson i Vesterålen. Hun samler på gammeldagse ord. I den siste sendingen i desember pleier Språkteigen å kåre "årets ord". Det er ikke et nytt ord, men et etablert ord som forteller oss noe sentralt om året vi snart legger bak oss. Årets ord 2015 ...

NRK Språkteigen


20.12.2015 Mystiske julesanger
Hva betyr "lønnlig" og "paradisgrønt"? Sylfest Lomheim forklarer vanskelige ord i julesangene. Mister vi noe av mystikken og stemningen når vanskelige ord og formuleringer byttes ut i julesangene? Det er naturlig at noen av tekstene moderniseres, mener Lomheim. Heter det på eller i Lillehammer? Hva er det som avgjør om skal bruke preposisjonen på eller i når vi snakker om byer og tettsteder? Det finnes et hovedmønster, forteller Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Samtidig viser han til at lo...

NRK Språkteigen

13.12.2015 På eller i teateret?
Hva er forskjellen på å gå i teateret og å gå på teateret, spør en lytter. I dette tilfellet uttrykker preposisjonen "i" at du er i et lokale, mens "på" uttrykker at du er ved en teaterhendelse, sier Leiv Inge Aa ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Du kan være på teater selv om du ikke er i en bygning, f.eks. gateteater. NRK-reportere får ikke si "sjole" og "sjøtt". For første gang har NRK laget retningslinjer for dialektbruk på lufta. Vi må unngå misforståelser og "støy", samtidig som vi støtter opp om...

NRK Språkteigen

06.12.2015 Navnet Norge
Hva betyr "Norge"? Hvis du f.eks. slår opp i Store Norske Leksikon, står det at Norge og Noreg kommer fra det norrøne "norðrvegr" og betyr 'veien mot nord' eller 'landet mot nord'. Og dette er den vanlige forklaringen. Men nå må oppslagsverk og skolebøker skrives om, sier språkprofessor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder. Han lanserer en ny tolkning av navnet "Norge", nemlig veien langs de smale fjordene/sundene. Over to tusen nordmenn har blitt spurt om hva de assosierer med ordet "k...

NRK Språkteigen


29.11.2015 Vampyrstrøm
"Pedalsosial" og "vampyrstrøm" er nye, "grønne" ord du kan finne på nettstedet Redefine.xyz. - Det er viktig å bruke ord som skaper følelser og bilder, når vi skal snakke om miljø, mener Kajsa Li Paludan. Hun er i Paris under klimatoppmøtet, for å rapportere for en av de danske avisene. Mange norske talemål har ikke objektsformene DEM og HENNE. Men i bokmål er de obligatoriske. - Når folk ikke bruker disse formene i dialekten sin, er det vanskelig å holde orden på dem i skrift, sier språkforsker Ivar Ber...

NRK Språkteigen

22.11.2015 Uttale i skammekroken
Noen uttaler av ordet "initiativ" er ren slurv og bør settes i skammekroken, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad. Han mener det må være lov å gi råd om uttale, selv om vi ikke normerer talemål her i landet. Nordmenn behersker ikke engelsk så godt som de tror, sier Annelise Ly ved Norges Handelshøyskole. I doktoravhandlingen sin undersøker hun blant annet hvordan nordmenn og kinesere i en teknologibedrift kommuniserer med hverandre på engelsk via e-post. Kineserne oppfatter av og til e-postene fra ...

NRK Språkteigen

15.11.2015 Islandsk skuffelse
I over 60 år har Norge finansiert en lektorstilling i norsk ved Islands Universitet. Nå er ordningen endret, Kunnskapsdepartementet vil ikke lenger betale lønn til en norsklektor på Island. - Jeg forstår ikke regjeringen, sier Arbeiderpartiets Ruth Grung, som tok saken opp i Nordisk Råd tidligere i høst. Statsminister Erna Solberg svarte da at fra i år av ønsker myndighetene å gi et tilskudd til utenlandslektorene. De respektive landene må ansette og lønne dem selv. - Trist og helt utrolig at det nå er slu...

NRK Språkteigen


08.11.2015 Islandsk eller engelsk?
Islendinger kan ikke alltid bruke morsmålet sitt når de handler eller går på restaurant i Reykjavik. De siste årene har turismen økt voldsomt på den lille øya, og servicenæringen er avhengig av å importere arbeidskraft for å få hjulene til å gå rundt. Det fører til at mange ansatte på restauranter, puber, i suvenirbutikker og hoteller ikke snakker islandsk. - Jeg synes det er trist at jeg ikke kan snakke morsmålet mitt i mitt eget land, sier Sigrún Stefánsdóttir, dekan ved universitetet i Akureyri. Sp...

NRK Språkteigen

25.10.2015 Lytterne spør
Hvorfor finnes det så mange ord og uttrykk om og med hender i språket vårt? Språkviterne Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Du får blant vite at når eselet "skryter", er uttrykket hentet fra det lavtyske "schruten", som kan bety 'snorke' eller 'puste'. Ordet "sjenert" kan spores tilbake til det hebraiske "gehenna", som i vestlige språk gjerne oversettes med 'helvete'. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen

18.10.2015 Lytterne spør
Er ikke ordet fotgjenger egentlig smør på flesk? Hvorfor sier vi ikke bare gjenger, eller ganger? Og er det ikke snart på tide å akseptere 'bekymringsverdig' som et alternativ til 'bekymringsfull'? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på spørsmål fra lytterne. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen


11.10.2015 Språkmøter
Teknologien kan hindre språkmøter mellom oss skandinaver, mener Lars-Olof Delsing, professor i nordiske språk ved Lunds universitet. Når vi er på besøk i hverandres land, snakker vi mindre med hverandre. Vi bruker heller GPS enn å spørre om veien, og holder heller på med mobilen enn å prate med en fremmed på toget. Men moderne teknologi kan også gi oss nye muligheter til å kommunisere på kryss og tvers i Skandinavia. Nettstedet Norden i skolen lar elever i hele Norden møtes på nettet og snakke sammen, fo...

NRK Språkteigen

27.09.2015 Navn som livsforsikring
Å kunne vise hvem man var i familie med var et slags forsikringsbevis i vikingetiden, sier navneforsker Benedicta Windt-Val. En ætt var pliktig til å stille opp for alle sine. Havnet du i en krisesituasjon, var du garantert hjelp. Svar som begynner med 'nei' signaliserer ofte at det som kommer ikke helt oppfyller forventningene i spørsmålet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Hva betyr å peta? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på lytterspørsmål. Programleder er Ann J...

NRK Språkteigen

20.09.2015 Fra gal til klient
De første ordene som ble brukt om mennesker med psykiske lidelser, var gal, rasende og avsindig. På 1800-tallet byttet man dem ut med 'sinnssyk'. Siden har det dukket opp mange ulike måter å omtale psykisk syke på. I dag er ordbruken blitt mer generell, for eksempel 'bruker' og 'klient'. Anne Botslangen, som har skrevet doktoravhandling om språkbruk i psykiatrien. Frokost er egentlig et sammensatt ord. 'Fro' betyr tidlig, og 'kost' betyr mat. 'Stakkar' og 'fjøs' er andre eksempler på sammensatte ord de...

NRK Språkteigen


13.09.2015 Formell e-post
Hva skal til for at en e-post oppfattes som seriøs? På jobben sender lytter Jon Larsen ofte mail til kunder. Han spør blant annet om han kan bruke smilefjes i slike henvendelser. Aud Søyland er medforfatter av boken Norske Skriveregler, der det også er et kapittel om digital kommunikasjon. Hun mener Larsen bør være forsiktig med smilefjes og emotikon i korrespondanse med kunder. Unge døve i Skandinavia velger ofte amerikansk tegnspråk framfor nasjonale tegnspråk når de skal snakke sammen. Vi ser den samm...

NRK Språkteigen

06.09.2015 Knelende aksjekurs
Når journalister skriver om økonomi, henter de metaforer fra områder som for eksempel helse, krig og meteorologi, forteller Christian Langerfeld ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Metaforer for bevegelse egner seg godt til å beskrive aksjekurser: De kan stupe, knele eller fyke til himmels. I en doktoravhandling har Langerfeld sammenlignet metaforbruk i avisartikler om økonomi og næringsliv, med vitenskapelige tekster om samme tema. I over tjue år arbeidet døve i Norden for å bli enige om et felles no...

NRK Språkteigen

30.08.2015 Tysk høflighet
Regelen om høflig tiltale blir ikke praktisert så strengt lenger i Tyskland, forteller professor Steffen Höder ved Universitetet i Kiel. Før sa man "Sie" til alle fremmede voksne man møtte. Nå er unge mennesker i 30-årene dus med hverandre, sier Höder. I noen miljøer er man også dus uansett alder. Aftenposten-journalist Ingrid Brekke opplevde å bli rettet på da hun skulle klippe seg i en frisørsalong i Berlin. "Her er vi uformelle og sier du, ikke Sie", var beskjeden hun fikk. Når morsmålet ditt ikke e...

NRK Språkteigen


23.08.2015 Hva er et morsmål?
- Et morsmål er ikke nødvendigvis det språket moren eller faren din snakker, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU i Trondheim. Gjennom blant annet flytting, kan morsmålet bli et helt annet enn foreldrenes. Du kan også ha flere enn ett morsmål. Stedsnavnet Skjelbred betyr "bred som et skjold" og har fått navn etter en formasjon i terrenget, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Heter det svartsmusket eller svartmusket? Sylfest Lomheim og Toril Opsahl svarer på l...

NRK Språkteigen

02.08.2015 Språklig ensretting
Det norske dialektriket er helt spesielt i europeisk sammenheng. Situasjonen i andre land har vært at dialekter forsvinner, og et standard talemål blir det dominerende. Det er det man snakker som politiker, i etermediene og på andre offentlige arenaer i samfunnet. "Hvis en minister snakket dialekt, ville jeg le", sier tyske Ralf Müller. I Frankrike lærer skolebarna å snakke standard fransk. Samtidig får de høre at dialekten som de snakker hjemme, ikke er ordentlig fransk, sier språkforsker Kathrine Asla Ø...

NRK Språkteigen

26.07.2015 Dialektene som forsvant
Denne spesialutgaven av Språkteigen handler om dialektenes posisjon i Skandinavia. - Norsk distriktspolitikk har vært avgjørende for den situasjonen vi har i Norge i dag, der dialektbruk er akseptert i alle samfunnslag. Det sier språkprofessor Helge Sandøy ved Universitetet i Bergen. I Sverige er situasjonen en annen. Helt fram til 60-tallet ble barna nektet å snakke dialekt på skolen, forteller språkprofessor Eva Sundgren, språkprofessor ved Mälardalens högskola i Eskilstuna. I dag er det ikke mye ig...

NRK Språkteigen


19.07.2015 Et historisk "nei".
Når grekerne i disse dager roper "oxi", er det noe de kjenner igjen som sin nasjonale identitet, sin selvstendighetsfølelse, sier Aslak Rostad, førstelektor i klassiske fag ved NTNU. Bakgrunnen er en hendelse fra 2.verdenskrig, der grekerne sa "nei" da Benito Mussolini ville plassere militære styrker på gresk jord. Hvert år den 28.oktober feirer grekerne "oxi-dagen". V2 kalles regelen om hvordan verbet skal plasseres i en norsk setning. Det er en sjelden regel som finnes i få språk, forteller Kristin ...

NRK Språkteigen

21.06.2015 Å gjenskape et språk
21.06.2015 Å gjenskape et språk Hvordan rekonstruere urindoeuropeisk? Urindoeuropeisk ble snakket for 6-7000 år siden, med lyder vi ikke finner i moderne språk. Helt siden 1800-tallet har språkforskere arbeidet for å finne ut hvordan urindoeuropeisk hørtes ut, forteller Michael Schulte, språkforsker og runolog ved Universitetet i Agder. Kan det hende at ordet 'lapskaus' opprinnelig var norrønt? Sylfest Lomheim har tro på den teorien. Vi oppsummerer lytternes forslag til forklaringer på 'la...

NRK Språkteigen

14.06.2015 Et urgammelt språk
Urindoeuropeisk er opphavet til bl.a. norsk, engelsk og tysk. Det ble snakket for 6000-7000 år siden, men hadde sannsynligvis ikke noe skriftspråk, forteller språkprofessor og runolog Michael Schulte ved Universitetet i Agder. Jenter er bedre lesere enn gutter. Forspranget får de allerede i barnehagen, viser en ny studie fra Lesesenteret i Stavanger. Elisabeth Brekke Stangeland ved Universitetet i Stavanger er en av forskerne bak studien. Hva betyr resleielig? Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre...

NRK Språkteigen


07.06.2015 Industridialekt
En hjørnestensbedrift i et lite samfunn kan skape dialektendringer. Det skjedde blant annet i Sauda i Rogaland. På 1920-tallet etablerte Elkem et smelteverk der, og de rekrutterte arbeidskraft fra utlandet og andre steder i Norge. Over tid forandret saudadialekten seg, og vi fikk en såkalt industridialekt. Randi Neteland ved Universitetet i Bergen har skrevet doktoravhandling om industridialekter. Ny applikasjon gir deg nordnorsk bannskap når du trenger det! Arnfinn Killingtveit i Trondheim arbeider til ...

NRK Språkteigen

31.05.2015 Unnskyld, da!
Hvis du sier "unnskyld, da", uttrykker du noe annet enn om du bare sier "unnskyld". Når 'da' står til slutt i setningen, farger det utsagnet ditt, forteller språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Med "unnskyld, da" forteller du at dette er en unnskyldning med forbehold. Kanskje du sier unnskyld fordi den andre personen forventer det? Noen språk kan ha felles trekk, selv om de ikke er i slekt med hverandre. Et eksempel er norsk og vietnamesisk, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i...

NRK Språkteigen

24.05.2015 Dårlig nynorsk
Jorunn Simonsen Thingnes er masterstudent ved Universitetet i Oslo. Hun har avdekket at nynorskversjonene av universitetets eksamensoppgaver er fulle av språkfeil. Flest feil finner hun i oppgavetekstene fra det matematisk-vitenskapelige fakultetet. Studiedekan Solveig Kristensen beklager, og vil se nærmere på funnene i masteroppgaven. Jorunn Simonsen Thingnes mener universitetsledelsen nedprioriterer nynorsken. Prorektor Ragnhild Hennum er ikke enig. Hun sier kvalitetssikringen av språket i oppgavetekstene...

NRK Språkteigen


17.05.2015 De unges 17.mai-taler
Fellesskap og frihet er blant temaene som går igjen i de unges taler på nasjonaldagen. Det forteller retorikkprofessor Johan Tønnesson ved Universitet i Oslo. Et internasjonalt forskningsprosjekt om Grunnloven har blant annet analysert norske elevers 17.mai-taler. Tolv år gamle Sigve Asbjørnslett fra Trondheim skal holde 17.mai-tale på skolen sin, Berg Barneskole. - Det viktigste budskapet i talen er at vi må ta vare på hverandre, sier han. Grunnlov, mai, rødt, hvitt og blått ... Sylfest Lomheim ...

NRK Språkteigen

10.05.2015 Tilpasser språket
Vi mennesker vil gjerne bli likt, derfor tilpasser vi språket til den vi samtaler med, sier språkforsker Jenny Nilsson fra Institut för språk och folkminnen i Göteborg. Hun har blant annet studert hvordan en billettselger hilser kunden med samme hilsningsord som kunden bruker. En analyse av samtaler mellom ungdommer, viste hvordan vi kan ta etter dialekttrekk hos hverandre. Mange norske stedsnavn har ord for seter eller støl i seg, 'Studul' er et slikt ord, som i Hansstudulen, forteller navnegransker I...

NRK Språkteigen

03.05.2015 Ordet friluftsliv
03.05.2015 Ordet friluftsliv 'Friluftsliv' brukes også i tysk og engelsk Ordet friluftsliv dukker opp i Norge på midten av 1800-tallet. Det har blitt et typisk norsk ord. Sturla Berg-Olsen i Språkrådet forteller at hvis han søker på 'friluftsliv' på nettet, får han mange flere norske treff enn svenske og danske. Ordet friluftsliv brukes også i tysk og engelsk, i visse sammenhenger. Det forteller Nils Faarlund, som har arbeidet med friluftsliv i snart 50 år. En metafor kan gjøre det enklere å fo...

NRK Språkteigen


26.04.2015 Komplekse språk
Språket forandrer seg hele tiden, heter det. Og noen ganger kan slike endringer gjøre språk mer komplekse. På Vestlandet finner vi eksempler på det, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Ordet 'jo' er lite, men ikke uten betydning for det, sier professor Kaja Borthen ved NTNU. Hun forsker på småord i språket. Vil du hjelpe oss i NRK med å uttale navnet på bostedet ditt riktig? Det ligger an til en nasjonal dugnad for riktig uttale av stedsnavn og personnavn....

NRK Språkteigen

19.04.2015 Språkendring = forenkling?
Å skille mellom hun og henne, det er det ikke alle som gjør lenger. Det har skjedd en språkendring: noen bruker bare hun, de har med andre ord gjort pronomensystemet sitt litt enklere. Noen ganger fører språkendring til forenkling, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Han nevner bergensdialekten som et eksempel. Der har substantivene bare to kjønn, hunkjønn er borte. Hvis du sier steinen eller fisken, betyr det ikke nødvendigvis bare en stein eller en fisk. Et substan...

NRK Språkteigen

05.04.2015 Ordbutikken
- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. I desember stenger hun butikken. Da skal hun skrive en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Innslaget er et gjenhør fra Språkteigen 05.10.2014. Både 'vel' og 'nok' brukes når vi ønsker å ta et lite forbehold om det vi sier, men de har ikke samme funksjon. Det sier språkprofessor Kaja Borthen, som forsker på ...

NRK Språkteigen


29.03.2015 Urnordisk
Runeinskripsjoner beviser at i de første hundre årene etter Kristus snakket de fleste i Norden og i Nord-Tyskland det samme språket. En rekonstruksjon av dette språket kalles urnordisk, forteller runeforsker Michael Schulte ved universitetet i Agder. Med ordet 'visst' kan vi uttrykke at noe antageligvis er tilfelle, sier språkprofessor Kaja Borthen ved NTNU. Informasjonen vi bygger antagelsen på kan komme fra ulike hold. Hvis vi sier "det regner visst", kan det hende at noen har fortalt oss det. Men de...

NRK Språkteigen

22.03.2015 'Dugnad' på svensk
Svenskene har ikke noe eget ord for fenomenet dugnad. Derfor låner de 'dugnad' fra oss. Göran Forsell i Svenska Turistföreningen har plukket opp ordet under fjellturer i Norge. Han ble begeistret for dugnadsordningen i Den Norske Turistforening, og importerte både ordet og praksisen. Nå kaller han seg 'dugnadssamordnare', altså dugnadskoordinator. - Jätteroligt, synes sjefsredaktør Patrik Hadenius i Språktidningen. Denne uken skriver de om 'dugnad', og forteller at ordet sprer seg i svensk. Språkforsker Ylv...

NRK Språkteigen

15.03.2015 Sæd" eller "sed"?
Noen mener det er feil å uttale ord som 'forræder' og 'sæd' med æ-lyd istedenfor e-lyd. Men norsk tale er ikke normert, sier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, så det ene er like riktig som det andre. Programleder Line Jansrud i Newton fikk seer-kommentarer da hun sa "sæd" i et innsalg om pubertet. Skeisleitet er eksempel på et stedsnavn som vitner om god utsikt, forteller navnegransker Inge Særheim. Hva slags person er du, hvis du er en 'blåsar'? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og an...

NRK Språkteigen


08.03.2015 Ordet 'hæ'
Mange språk har et ord som ligner på vårt 'hæ'. 'Hæ' er nyttig, og kan gjøre kommunikasjonen mellom to mennesker klarere, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Rogalendinger har en spesiell måte å spørre på: "Om me har kaffi?" "Om eg kan få først?" Stig Rognes har skrevet masteroppgave om spørresetninger i Rogalands-dialekten. Hva er forskjellen på gryte, kasserolle og kjele? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen

01.03.2015 Den første abc-en
En abc-bok er ikke bare en abc-bok, den kan også gi oss et tidsbilde: hvordan mente man barna best skulle lære å lese, hva slags tekster burde barn lese, hva betød det å eie en bok, slike spørsmål. Så spørs det hva slags svar vi får, når vi nå skal bla i den første norske abc-en. Den kom i 1777, og er tatt godt vare på. For i Trondheim finner du landets eldste vitenskapelige bibliotek, Gunnerusbiblioteket. Og de har den gamle abc-boken i sine gjemmer. Det er førstebibliotekar, Ellen Alm som forteller om bok...

NRK Språkteigen

22.02.2015 Ish-tid
Ish er perfekt for å uttrykke noe omtrentlig, sier Signe Nilssen. Har du for eksempel ish-tid, da har du et avslappet forhold til tidspunkt og avtaler. Nilssen skriver masteroppgave ved Universitetet i Bergen, om bruk av -ish i norsk. Det er mange ord for snø i dialektene våre. Sny og sjog er to av dem, forteller dialektforsker Tor Erik Jenstad ved NTNU. Hvor kommer uttrykket "ringrev fra"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen


15.02.2015 Forvrengning av samiske stedsnavn
- Hjemmeluft i Alta er bare et av mange eksempler på hvordan historien bak et samisk stedsnavn blir borte i det norske parallellnavnet, sier språkprofessor Ole Henrik Magga ved Samisk Høgskole. Den danske fiolinisten Karen Humle besøker bedrifter og improviserer til direktørenes visjoner. Men da hun skulle sette musikk til 'profittoptimalisering' ble det helt umulig, forteller Humle. Ordet hadde ingen musikk i seg. 'Fika' kan bety både kaffe og kaffepause. Ordet er over hundre år gammel svensk slang...

NRK Språkteigen

08.01.2015 En ny norsk?
Tjue år gamle Maria Navarro Skaranger debuterer med boken «Alle utlendinger har lukka gardiner». Handlingen er hentet fra det flerkulturelle miljøet i drabantbyen Romsås i Oslo, der også forfatteren selv har vokst opp. Skaranger har fått mye oppmerksomhet fordi hun er den første som skriver en roman på "kebabnorsk", eller det som på fagspråket kalles norsk multietnolekt. - Språket i romanen kan peke framover mot en ny måte å snakke norsk på, sier språkforsker Olaf Husby ved NTNU. - Nei, jeg er ikke enig...

NRK Språkteigen

01.02.2015 Ingen sorte får på nynorsk
Mange faste uttrykk finnes ikke på nynorsk, som f.eks. "familiens sorte får" eller "glimre ved sitt fravær". Margunn Rauset ved Universitetet i Bergen skriver doktoravhandling om faste uttrykk i bokmål og nynorsk. "Foten av fjellet", "hjertet av byen" ... ordbokforfatterne Yann de Caprona og Kristin Fridtun er opptatt av hvordan vi mennesker bruker kroppen for å beskrive omgivelsene våre. En god del stedsnavn som i dag ender på -en, hadde opprinnelig -vin som siste stavelse. Bergen er en av dem, fort...

NRK Språkteigen


25.01.2015 Ikke-dialekt
Tobias Liland er nordlending i Oslo, og får ofte høre at han er heldig som snakker dialekt. - Det er synd hvis oslofolk mener de ikke har en dialekt, sier Liland. Men språkforsker Karine Stjernholm bekrefter at dette er en ganske vanlig oppfatning. Det henger blant annet sammen med opplevelsen av å snakke et slags standard talemål, sier Stjernholm. Etter 300 år i Norge har kvenene endelig fått sin egen grammatikk. Men den alene kan ikke redde det kvenske språket, sier Eira Söderholm ved Universitetet i...

NRK Språkteigen

18.01.2015 Kommarevolusjon
Enn om vi hadde hatt bare tre kommaregler? På 70-tallet kunne det blitt en kommarevolusjon i Norge, skriver Bård Borch Michalsen i boken "Komma". En gruppe i Norsk Språkråd foreslo nemlig å gjøre nesten alle kommaregler valgfrie.Slik gikk det ikke og fremdeles gjør vi haugevis av kommafeil, sier Daniel Ims i Språkrådet. På 1700-tallet var Bergensdialekten påvirket av blant annet tysk. Men ingen skarret på r-ene, forteller språkprofessor Agnete Nesse ved Høyskolen i Bergen. "Å gjøre en forskjell", sa ...

NRK Språkteigen

11.01.2015 Vennlige skilt
Hvilket budskap virker best, "Takk for at du ikke røyker" eller "Røyking forbudt"? - Skilt med en vennlig eller humoristisk tone har nok større effekt enn de strenge skiltene, tror språkforsker Jan Svennevig. Han har registrert flere hundre skilt, og undersøkt hvordan påbud og forbud blir formidlet. Et nyttårsforsett om å gjøre færre kommafeil er en god idé, mener Bård Borch Michalsen. Han har skrevet bok om kommategnet, og i Språkteigen forklarer han tre kommaregler det syndes mye mot. Hva bet...

NRK Språkteigen


04.01.2015 Farvel, sterke verb
Vi får stadig flere svake verb, sier språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Det skyldes blant annet at alle nye verb får svak bøying. Et eksempel er verbet å tvitre. Sterke verb som brukes sjelden, kan dessuten ende opp med å få svak bøying. Det skjedde i sin tid med verbet å flå, forteller Melum Eide. Ulike treslag har gitt navn til mange steder i Norge, forteller navnegransker Inge Særheim. Stedet Hetland er for eksempel oppkalt etter hassel. Har ordene "behandle", håndtere" og "hanskes med" n...

NRK Språkteigen

28.12.2014 Robust
Språkteigen kårer "robust" til årets ord. Det har blitt et mye brukt honnørord i politisk retorikk, så mye brukt at det kanskje har mistet litt av kraften? Særlig i debatten om kommunereformen har ordet robust dukket opp igjen og igjen: vi skal ha robuste kommuner med robuste løsninger! Robust er også et ord som lytterne har vært opptatt av i 2014, både i brev til spørrespalten vår og på sosiale medier. Ordet robust er i slekt med det latinske ordet for eik, - et solid og sterkt treslag, sier Sylfest Lomhei...

NRK Språkteigen

21.12.2014 "Jacket til dame"
Hvorfor står det "jacket", "pant" og "mitten" når Intersport reklamerer for sportsklær, spør kulturjournalist Oda Bhar. Hun synes det er merkelig med engelske og norske ord om hverandre i annonseteksten. Noen ganger kan det være kulere å bruke engelsk, sier markedsdirektør Kjetil Løken i Intersport. Han lover allikevel å skjerpe språkbruken i kundeavisene. Tor Erik Jenstad forklarer julematord: medister, kalkun, rakfisk og andre klassikere på tallerkenen nå i desember. Har ordene senior og senil noe m...

NRK Språkteigen


14.12.2014 Språksnobberi
Anders Parmann har dysleksi. Han opplever ofte at mennesker han ikke kjenner påpeker skrivefeilene hans. Det kan godt skje i full offentlighet, som for eksempel i en nettdebatt. - Jeg skulle ønske folk ville se forbi skrivefeilene og heller bry seg om innholdet, sier Parmann. Han mener det er snobbete å ikke ta andre seriøst fordi de gjør feil når de skriver. De minste barna plasserer helst eiendomspronomenet foran substantivet, i motsetning til hva voksne gjør. - Det er enklere for små barn å konstrue...

NRK Språkteigen

07.12.2014 Vanskelig helsespråk
Språket i helsevesenet kan være vanskelig å forstå for pasienten. Arne Lie Christensen forstod ikke et ord av brevet han fikk fra sykehuset. Brevet skulle fortelle ham om resultatet av en undersøkelse. Teksten bestod av medisinske ord og uttrykk. - Jeg følte meg umyndiggjort, sier Christensen. - Vi trenger en nasjonal strategi for et mer forståelig helsespråk, mener kommunikasjonsrådgiver Ram Gupta ved Oslo universitetssykehus. Ordet 'sigøyner' har vært svartelistet i NRK siden 2008. Nå er det greit å b...

NRK Språkteigen

30.11.2014 Dialektbruk i NRK
Det burde være mer normert tale på TV og radio, mener lytter Harald Lykke. Han møter NRKs språksjef Erik Bolstad, som svarer på kritikken. Hvordan har innsjøen Sperillen fått navnet sitt? Det kommer av fasongen, forteller navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger. Hvorfor sier vi at "det flasker seg"? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen


23.11.2014: Nyrene jubler!
I noen kulturer har følelsene vært plassert andre steder enn i hjertet, forteller Yann de Caprona, som har skrevet boken "Kjærlighetens mytologi". Språkviter Kristin Fridtun gir et eksempel fra Salomos ordspråk i Bibelen, der vi kan lese at "nyrene mine jubler". Mange synes det er vanskelig å forstå den danske tellemåten. Den bygger på et tyvetallsbasert tallsystem, forklarer språkprofessor Helge Dyvik ved Universitetet i Bergen. Hvorfor heter det "skitt fiske"? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svar...

NRK Språkteigen

16.11.2014: Norsk språkstrid
- Hadde Kielfreden kommet i 1714 i steder for 1814, ville vi ikke hatt noen språkstrid i Norge, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Universitetet i Agder. 1800-tallet var nasjonalromantikkens tid, og ifølge nasjonalromantikken var det avgjørende for en nasjon å ha et eget språk. Derfor var det viktig for den nye nasjonen Norge å finne fram til et norsk språk. Men hva var norsk? Var overklassens talte riksmålet norsk, eller skulle man se til dialektene? Slik begynner historien om norsk språkstrid. I det...

NRK Språkteigen

09.11.2014 Det danske "må"
- Må jeg gjøre det? spør dansken. - Nei du må ikke, svarer nordmannen, og misforståelsen er et faktum. For på dansk betyr "må" å få lov til. - Det lille ordet har skapt en del trøbbel i ekteskapet, sier norske Hanne Berger, som er gift med en dansk mann. - Det er den danske betydningen som er den opprinnelige, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. I Oslo finner du både torv og torg. - Jernbanetorget og Stortorvet er eksempler på inkonsekvent navnebruk, sier navnegransker Inge Særheim. Han mene...

NRK Språkteigen


02.11.2014 Ja til det skandinaviske!
Hvis vi bare strekker oss litt, går det helt fint for nordmenn, svensker og dansker å forstå hverandre. Det mener språkviterne Jørn Lund, Ylva Byrman og Sylfest Lomheim. I denne spesialsendingen svarer de på lytterspørsmål fra hele Skandinavia. Reporter Randi Lillealtern er i København, der hun møter både svensker, nordmenn og dansker. Hvordan synes de det er å forstå og bli forstått? Og hva synes de om at nordmenn, svensker og dansker noen ganger slår over til engelsk for å forstå hverandre? Den dans...

NRK Språkteigen

26.10.2014 Internaut
Ikke alle nyord slår like godt an. I 1995 ble "internaut" registrert for første gang i europeiske land, blant annet i Norge. Spanjolene bruker gjerne ordet, men nordmenn foretrekker å si "nettsurfer" eller "nettbruker", forteller Ole Våge i Språkrådet. Han forklarer også hvordan smarttelefonen har gjort "fotobombe" til et ord vi trenger. Men et eget navn på den angsten du kan føle når du har sendt en e-post eller sms til feil person, det har vi ennå ikke laget. I norsk er det strenge og kompliserte regle...

NRK Språkteigen

19.10.2014 Stoltenberg-engelsk
Jens Stoltenberg snakker engelsk slik mange andre nordmenn gjør, med et snev av norsk aksent. Og på nettet dukker kommentarene opp: flaut og pinlig! Men at NATO-sjefen ikke høres amerikansk eller britisk ut kan være en fordel, mener språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Retroflekser er sjeldne lyder. De oppstår for eksempel når østlendinger trekker sammen r og t i ord som "vært", eller r og n som i "hjerne". Det er nesten ingen språk i hele verden som har retroflekser, forteller språkforsker Jan Krist...

NRK Språkteigen


05.10.2014 Ordbutikken
- Det skal ikke være billig å kjøpe et ord, sier Anne Middelboe Christensen. I en gammel bygård i København har hun åpnet ordbutikk. Hvert ord kan bare selges en gang, og prisen er 500 kroner. Om et års tid stenger hun butikken, og skriver en diktsamling av alle ordene hun har solgt. Nordlendingene har en egen måte å uttrykke framtid på, sier språkforsker Leiv Inge Aa. Hvis f.eks. en østlending sier "jeg skal selge bilen", kan en nordlending si "æ blir å selge bilen". Denne futurumsformen er bare registr...

NRK Språkteigen

28.09.2014 Afasi hos flerspråklige
Hva skjer når personer som snakker flere språk rammes av afasi? Selv om man har snakket to språk like godt før skaden, kan det hende at det ene blir dårligere enn det andre etter hjerneslaget, sier logoped Monika Knoph ved Universitetet i Oslo. Mange gårder og daler har fått navn etter elver, forteller navnegransker Inge Særheim. Hva betyr "tipp" i ordet tippoldefar? Sylfest Lomheim svarer på dette og andre lytterspørsmål. Programleder er Ann Jones....

NRK Språkteigen

14.09.2014 Omstridt grammatikkundervisning
Er det noen vits i å undervise i norsk grammatikk? Store undersøkelser på 70- og 80-tallet slo fast at det ikke hadde noe for seg. Allikevel fortsatte skolen med grammatikkformidling. Først nå viser nyere forskning at elevene kan ha utbytte av å lære grammatikk, forteller Kjellbjørn Karsrud. Han har skrevet en masteroppgave om synet på grammatikk fra den første norske læreplanen kom i 1939, og fram til i dag. Det er ikke bare her i landet vi lar oss hisse opp over engelsk innflytelse i norsk. I Frankrike...

NRK Språkteigen


07.09.2014 Kjønnsforvirring
Noen ganger hender det at vi gir substantiv og artikkel hvert sitt kjønn når vi snakker, for eksempel: "En av de ledende land i verden". - Det hender grammatikken blir overtrumfet av andre systemer, sier Kristin Melum Eide, som er professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Når du opplever at noen snakker grammatisk feil, reagerer hjernen din kraftig, viser eksperimenter. - Dette skjer helt ubevisst og har ingen ting med holdninger til språk å gjøre, sier språkprofessor Mila Vulchanova ved NTNU. Hv...

NRK Språkteigen

31.08.2014 Du eller De?
Ikke alle har sluttet å bruke De, Dem og Dere. Både i politiet, fylkeskommunen, butikker og andre bedrifter kan du støte på bruk av høflig tiltale. -Noen setter veldig pris på at butikkansatte "diser" dem, sier språkforsker Agnete Nesse ved Universitetet i Bergen. - I våre språkregler ber vi de ansatte om å unngå disse høflige tiltaleformene, forteller konstituert fylkesmann i Rogaland, Harald Torfinn Thue. Han mener det skaper unødvendig avstand mellom fylkesmannen og innbyggerne. Forfatteren Knut Ham...

NRK Språkteigen

24.08.2014 Norskkurs for svensker
Mange svenske arbeidstakere i Norge klarer seg helt fint uten å gå på norskkurs. Men har de jobber der de må skrive brev, dokumenter, avtaler og lignende, kan det bli problemer. - En kunde som mottok et brev fra en svensk kundebehandler, trodde det var et svindelbrev, forteller Kari Lund. Hun underviser svensker som vil lære seg å skrive korrekt norsk. - Som advokat er det viktig at jeg kan skrive riktig norsk, sier svenske Emma Gyllenberg i Sandefjord. Hun tror det vil svekke klientens tillit til henne,...

NRK Språkteigen


17.08.2014 Svorsk är fult!
Norsk kan være overraskende vanskelig å begripe for svensker. Vi har tusener av arbeidsinnvandrere fra Sverige, og for mange av dem går ikke det første møtet med norsk språk like greit som de forventet. Det sier Ida Tolgensbakk, som skriver doktoravhandling om svenske arbeidsinnvandrere i Oslo. Men å blande norsk og svensk for å forstå og bli forstått, det liker de ikke! ... Tre slike punktumer etter hverandre har flere navn: ellipsetegn, utelatelsestegn, avbrytingstegn, eller bare tre prikker. Men ...

NRK Språkteigen

27.07.2014 Han, hun og hen
I Sverige har bruken av det kjønnsnøytrale pronomenet hen økt de siste årene, i Norge er det nesten ikke i bruk. - Jeg forstår dem som sier at det er vanskelig å innføre et nytt pronomen, sier språkprofessor Marit Julien ved Universitetet i Lund. Pronomenene er en del av det grammatiske systemet, og det er ikke vanlig at vi gjør forandringer der. Men umulig er det ikke, mener hun. Journalist Jens Kihl i Klassekampen har prøvd ut "hen" på trykk, og gjør det gjerne igjen. Det er kort og greit og fungerer f...

NRK Språkteigen

20.07.2014 Begeistringstegn
Utropstegnet ble funnet opp på 1300-tallet og var opprinnelig et tegn for å uttrykke begeistring, forteller Karianne Skovholt ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold. På denne tiden var det vanlig at en tekst inneholdt mange ulike tegn som signaliserte hvordan teksten skulle framføres. Alf Prøysen skapte sitt eget skriftspråk av bokmål, nynorsk og dialekt, men det var ganske usystematisk, sier språkviter og forfatter Kristin Fridtun. For eksempel kunne han stave ordet kyrkje på flere ulike måter, i en og...

NRK Språkteigen


13.07.2014 Språkblanding
Mange av tekstene sine skrev Alf Prøysen på en blanding av ringsakerdialekt, bokmål og nynorsk. Han laget med andre ord sitt eget skriftspråk. "Jeg synes jeg får sagt mest når jeg bruker det språket," skrev han i et brev en gang. Det forteller språkviter og skribent Kristin Fridtun. "Han elger av gårde," sier vi og mener at noen løper med lange steg, som en elg. Vi har en del bevegelsesverb som er laget av dyrenavn, som å åle, orme, snegle - og elge. Språkforsker Joel Olofsson er stadig på jakt etter dy...

NRK Språkteigen

06.07.2014 Nuvel
Sier du "nå ja", "nå vel" eller "jeg vet nå ikke det.."? Gjør du det, er du blant de få. I slike sammenhenger er ikke 'nå' et tidsadverb, men en såkalt pragmatisk partikkel, sier Jan Svennevig, professor i språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Brukt som pragmatisk partikkel uttrykker 'nå' talerens holdninger til det han eller hun sier. Men det går gradvis nedover med disse bruksmåtene av 'nå', forteller Svennevig. Blant unge er partikkelen veldig lite brukt. Latin hadde en naturlig plass i nor...

NRK Språkteigen

29.06.2014 Kjøtt eller sjøtt?
Lyden kj er sjelden, kom sent inn i språket vårt og er vanskelig å uttale, forteller språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Det er etter hvert mange som ikke skiller mellom kj og sj, de bruker dem om hverandre. Når bevisstheten om en lyd svekkes, kan det være et tegn på at den vil forsvinne ut av språket, sier Hognestad. - Kanskje unge ser på kj som en gammeldags og utrendy lyd, sier språkforsker Stian Hårstad ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Han har skrevet doktoravhandling om ...

NRK Språkteigen


22.06.2014 Hva er godteri?
Hvordan vil du definere ordet godteri? Alt som har sukker i seg og er usunt? Eller hva med potetgull og peanøtter? Andreklassinger ved Bondi skole i Asker forsket på definisjonen av ordet godteri, og vant Nysgjerrigpers språkpris 2014. Kontaktlærer Inger Youngblom ledet prosjektet. Reporter: Rune Jensen. "Kampmåke på likbølge": slike metaforer likte vikingene godt. Når de norrøne skaldene laget språklige bilder, skulle de være motsetningsfylte og mystiske. Det kunne gjerne ta en hel vinter å forstå dem...

NRK Språkteigen

15.06.2014 Amerikanorsk
15.06.2014 Amerikanorsk Hvordan endret norsken seg i Amerika? Amerikanorsken er full av engelske lånord, men grammatikken er helnorsk. Hva kommer det av? Ved å studere amerikanorsk lærer vi noe om hva som skjer med et språk når det møter et større språk, sier professor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Kari, Inge og Eli er alle eksempler på navn som kan bæres av både menn og kvinner. Navnegransker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger forteller om tvekjønnede navn. Er det ...

NRK Språkteigen

08.06.2014 Hellas eller Grekenland?
Svenskene kaller grekernes hjemland for Grekland, danskene bruker Grækenland.. Foruten grekerne selv, er vi faktisk de eneste i Europa som bruker navneformen Hellas, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp ved Universitetet i Oslo. Hellas ble offisiell norsk navneform i 1932, før den tid var Grekenland den norske formen. Endringen henger sammen med språklig nasjonsbygging, sier Arne Torp. Stadig færre omtaler foreldrenes foreldre som bestemor og bestefar. Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Univers...

NRK Språkteigen


01.06.2014 Vil være båtolog
Båtolog er et ord som ennå ikke står i ordbøkene. Men kanskje kan det finne veien dit? Ivar Andersen er interessert i båter og skipshistorie. Nå foreslår han at alle med samme hobby begynner å kalle seg båtologer. Språkrådet synes ordet er flott, og ønsker lykke til. Når blir det greit å snakke engelsk med norsk aksent? Britisk og amerikansk uttale er fremdeles idealet i skolen, og norsk-engelsk oppfattes som komisk og litt pinlig. Det sier Maiken Risan, som har undersøkt hva morgendagens engelsklærere s...

NRK Språkteigen

25.05.2014 Engelske slangord
Anyway, whatever, yeah right: De engelske småordene vi bruker i slang, forteller noe om samfunnsutviklingen i Norge, sier språkforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Slike uformelle, unødvendige ord viser hvor massiv den engelske påvirkningen er i norsk i dag. Det sies at vestkantdialekten i Oslo er dansk skrift i norsk munn. Men også måten danskene snakket på påvirket "den dannede dagligtale", sier Andreas Haraldsrud. Han har skrevet masteroppgave om vestkantdialektens historie. Hva ...

NRK Språkteigen

18.05.2014 Nyttige fyllord?
Liksom, på en måte, sånn derre..... irriterer du deg over alle fyllordene mange av oss bruker uten å tenke over det? Språkforsker Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo kan forstå at folk ergrer seg, og tror "liksom" er det ordet som irriterer mest. Samtidig mener han slike fyllord kan være nyttige i samtaler der vi ikke trenger eller ønsker å være presise. Et hemmelig språk er et språk som en liten folkegruppe snakker seg imellom når de ikke vil at utenforstående skal forstå hva de sier, forteller spr...

NRK Språkteigen


11.05.2014 Furet værbitt i saganatten
Hva mente Bjørnson med "saganatt"? Og hva betyr "døyet" og "forstøtt"? Teksten i Ja, vi elsker er ikke like lett å forstå for alle. Pensjonert språkprofessor Arne Torp er enig i at noen av ordene er gammeldagse, dessuten bør du være opplest på norgeshistorien for å få fullt utbytte av nasjonalsangen. Når dagens artister blander engelsk og andre språk inn i norske poptekster, kan det være for å skape et kult image eller for å signalisere flerkulturell identitet. Men det kan også rett og slett være et gr...

NRK Språkteigen

04.05.2014 På engelsk og norsk
Første gang vi hører engelske ord i norske poptekster, er i sangen om lettmatrosen Ola fra Sandefjord. I 1965 kunne han si både "Sweetheart" og "I love you". Bruken av engelsk i norske poptekster hadde en annen funksjon på 60-tallet enn den har i dag, forteller språkforsker Annjo Greenall ved NTNU. Grankvist, Lindblom, Lagerløf, - svenskene har mange etternavn hentet fra planteriket. Språkforsker Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger forteller hvorfor. Hva er forskjellen på "neste" og "førstkomme...

NRK Språkteigen

27.04.2014 Når stedsnavn endres
Idiotisk å forandre på lokale stedsnavn som er godt innarbeidet blant folk, mener lytter Anita Mendelsohn Ytrehus. - Det handler om å rette navnet til en språklig mer korrekt form, svarer språkforsker Tor Erik Jenstad, som sitter i stedsnavntjenesten for Midt-Norge. I Trondheim møtes de ved boligfeltet Stokkhaugen, som tidligere het Stokkanhaugen. Geilo har fått navnet sitt etter en krøttervei. Og det er mange stedsnavn har ordet geil i seg. Språkprofessor Inge Særheim forklarer at geil er en buvei ell...

NRK Språkteigen


21.04.2014 Småfugler i hekken
"Det blir for mye med to kvinnestemmer på en gang, det er slitsomt å høre på, det er som kvitrende småfugler i hekken!" Ikke alle svenske lyttere tolererer mer enn en kvinnestemme av gangen i Sveriges Radio. Emmy Rasper er programleder for det svenske "Språket i P1". Når hun og språkforsker Ylva Byrman svarer på lytterspørsmål, er det en prøvelse for enkelte lyttere. Å beherske tonelagene er den største utfordringen for den som skal lære norsk uttale. Det sier språkforsker Jan Kristian Hognestad i del ...

NRK Språkteigen

13.04.2014 Nynorsk i nord
- Jeg har blitt kalt kråke, en lidelse og blitt bedt om å dra sørover igjen. Journalist Stine Hommedal i NRK Troms og Finnmark skriver nynorsk og snakker nynorsknær dialekt i jobben. Nordnorske lyttere hetser henne for språkbruken. Har nordlendinger vanskeligere for å tolerere nynorsk enn andre? - Nordlendinger er mer språklig fremmedgjort enn folk i andre landsdeler, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Lærte du å snakke norsk i voksen alder og synte...

NRK Språkteigen

06.04.2014 Norsk er vanskelig
Hvis du er blant dem som har lært å snakke norsk i voksen alder, da skal du være stolt av deg selv. For norsk uttale er vanskelig å få til, sier språkforsker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vokalene våre er en av utfordringene. Det er veldig mange av dem, hvis vi bl.a. regner med både korte og lange vokallyder. Dessuten høres mange norske vokaler rare ut i andres ører, ja nesten umulige! Dypfryserens inntog i Norge ga verbet å fryse ny bøying! Før bøyde vi det slik: fryser-frøs-har...

NRK Språkteigen


30.03.2014 Hurra for dansketiden!
Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Univ...

NRK Språkteigen

23.03.20014 Dansk i Norge
- Nordmenn er utrolig kreative med språket, sier danske Signe Rix Berthelin, som bor i Norge. "Utepils" er blant favorittordene hennes. Selv har hun gitt bort det danske ordet "skumfidus" til flere av sine norske venner. Signe forteller hvordan det er å forstå og gjøre seg forstått som dansktalende i Norge. Hun har bodd her i snart 8 år, men har sjelden måttet ty til engelsk for å kommunisere med nordmenn. Vi har en del "falske venner" i de skandinaviske språkene, forteller pensjonert språkprofessor Arn...

NRK Språkteigen

16.03.2014 Mest fotball
Vanligvis er det adjektiver som gradbøyes, men noen ganger gradbøyer vi også substantiver og personlige pronomen, forteller språkviter Eivor Finset Spilling. To eksempler kan være "du er mer fotball enn meg" og "den hatten er mer deg enn meg". Er det greit å si at noen snakker "kebab-norsk"? Kebab-norsk er ikke lenger et entydig negativt navn på den nye norsken som snakkes i flerspråklige miljøer i Oslo, sier språkforsker Ingunn Indrebø Ims ved Universitetet i Oslo. Hun har analysert materiale fra en sto...

NRK Språkteigen


09.03.2014 Salte navn
Saltkjelen og Saltkjelneset er vanlige stedsnavn langs kysten. I gamle dager ble det bl.a. brukt kjeler for å utvinne salt av sjøvann, forteller navnegransker Inge Særheim. Mange bønder drev med slik saltproduksjon, og da kunne også gården få navn med ordet "salt" i seg. Pen-penere-penest: Vi språkbrukere er regeltro når vi gradbøyer adjektiver. Vi velger endelsene -ere/-est når ordet er kort, og mer/mest når det har mange stavelser. Språkviter Eivor Finset Spilling har skrevet en masteroppgave om gradbø...

NRK Språkteigen

02.03.2014 Ord som ikke finnes
UNICEF oversetter en del engelske dokumenter til norsk. Hva skal de gjøre når bestemte ord ikke finnes på norsk? Stunting og equity er slike eksempler, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Sandbu Ryeng Det går an å lage nye sammensetninger for å erstatte engelske ord, sier Marianne Aasgaard i Språkrådet. Hun mener et vellykket nyord bør være kort og selvforklarende, og trekker fram nettbrett som et eksempel. Det var journalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten som laget ordet nettbrett. Underveis i p...

NRK Språkteigen

23.02.2014 Dialekter til besvær
Hvis du snakker flere dialekter, hvilken velger du når du skal holde tale i familieselskapet? Dette er bare ett eksempel på hvordan flerdialektale kan havne i dilemmaer eller risikosituasjoner, som språkforsker Rikke van Ommeren ved NTNU kaller det. I doktoravhandlingen sin skriver hun også om hvordan du kan møte negative reaksjoner fra bekjente, hvis du snakker en annen dialekt enn den de er vant til å høre deg bruke. Kinesisk er det språket som er lettest å lære å snakke, uansett hvor i verden du ko...

NRK Språkteigen


16.02.2014 Lette språk
Mange tror at engelsk er enkelt å lære for nordmenn. Men det stemmer ikke, sier språkprofessor Rolf Theil. Av språkene utenfor Skandinavia er det nederlandsk som ligger nærmest norsk, både når det gjelder uttale og ord. Men siden vi nærmest blir "badet" i engelsk fra vi er ganske små, oppleves nok nederlandsk som mer fremmed for oss. Elever som går på samiskspråklig skole behersker samisk bedre og bruker det mer, enn elever som går på tospråklig skole. Det viser doktoravhandlingen til Torkel Rasmusse...

NRK Språkteigen

09.02.2014 Komplisert grammatikk
Dersom et språk er isolert og snakkes av få mennesker, får det etter hvert en veldig komplisert grammatikk, forteller språkprofessor Kristin Melum Eide ved NTNU. Unge språk har gjerne en enkel grammatikk. En ny skole i Tana skaper strid. Tana kommune har vedtatt å bygge en norskspråklig skole rett ved den samiskspråklige. Lærer Solbjørg Ravna på Deanu Sameskuvla frykter norsk vil bli det dominere språket i friminuttene. Varaordfører i Tana, Hartvik Hansen er derimot ikke bekymret. Hvor kommer ordet h...

NRK Språkteigen

02.02.2014 Hjelpeløse jenter
-Medienes språkbruk gjorde oss til passive og hjelpeløse objekter. Anne Natvig og to andre kvinner måtte tilkalle hjelp da en av dem ble skadet på en fjelltur. Politiet og mediene omtalte dem konsekvent som "jenter", og brukte også andre formulering som kvinnene reagerer på. Anne Natvig mener de ble framstilt som uansvarlige og ute av stand til å ta vare på seg selv. Ordbøkene er med på å formidle stereotype syn på menn og kvinner, mener språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld. Et av eksemplene hun nevner er ...

NRK Språkteigen


26.01.2014 Bekvanning
"Bytt ut ordet bemanning med bekvanning!" Nettredaktør Albert Collett kjemper for kjønnsnøytrale ord. Daglig leder i bemanningsbyrået Jobzone, Gunn Iren Berg Svendsen, er ikke enig. Språkrådet vurderer å likestille formene totusenogfjorten og tjuefjorten. Stadig flere bruker kortformen, sier rådgiver Øystein Baardsgaard. Tenker du at Ivar Aasens språkprosjekt på 1800-tallet var enestående for Norge? Det er det ikke, gjeninnføringen av irsk i Irland har nemlig klare paralleller til framveksten av nynor...

NRK Språkteigen

19.01.2014 Totusenogfjorten
- Heter det tjuefjorten eller totusenogfjorten? Spørsmålet har blitt debattert i Klassekampen den siste uken. Språkprofessor Sylfest Lomheim ved Universitetet i Agder holder en knapp på totusenogfjorten, og viser til tradisjonell tellemåte. - Nei, vi bør kalle året tjuefjorten, mener Trond Smith-Meyer som arbeider med språk og kommunikasjon i Kopinor. I NRK følger man Språkrådets anbefalinger om årstall, og dermed skal programmedarbeidere si totusenog fjorten. Men ikke alle følger denne regelen, og NRKs s...

NRK Språkteigen

12.01.2014 Kjønnsløse substantiver
I engelsk har alle substantiv samme kjønn. I norsk deler vi fremdeles inn i hunnkjønn, hannkjønn og intetkjønn. Før eller siden vil grammatisk kjønn forsvinne på norsk også, tror Kristin Melum Eide, professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Nå i januar er det 40 år siden lytterne fikk et eget språkprogram på radio. Språkrøret het det den gangen, et kvarters sending en søndag i måneden. Også den gangen var man bekymret for språklig forfall og engelsk påvirkning, slik mange er nå. Men noen av lytters...

NRK Språkteigen


05.01.2014 Tospråklighet og demens
Den som snakker to språk i hverdagen, har en fordel når demens rammer. Forskning viser at hos tospråklige demente blir symptomene på sykdommen utsatt med flere år, sammenlignet med enspråklige demente. Vi er usikre på hvorfor dette skjer, sier språkforskerne Hanne Gram Simonsen og Inger Moen ved MultiLing, Universitetet i Oslo. En mulig forklaring er at den tospråklige hjernen er bedre rustet til å kompensere for glemsomhet og andre demenssymptomer. Dansk har blitt vanskeligere å forstå, også for dansker...

NRK Språkteigen

29.12.2013 Årets ord
Årets ord Hvilket ord har preget 2013? I 2013 mistet slips status som ord og fenomen. Det hevder Sylfest Lomheim i årets siste utgave av Språkteigen, der vi kårer årets ord. Det blir nok ikke slips som får den tittelen, men et ord som mange av lytterne har foreslått. Et språkår er snart over, og et av stikkordene for Språkåret 2013 har vært mangfold, - en feiring av den språklige rikdommen vi har her i landet. Noe av dette mangfoldet har vi vist fram i Språkteigen også, og på årets siste sending f...

NRK Språkteigen

22.12.2013 Eder under lupen
Hva er banning, hvilke ukvemsord aksepterer vi i det offentlige rom? Nordisk nettverk for banning undersøker bannekulturen i Norden, og dette er forskning som rommer mange ulike temaer. Språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo kartlegger bl.a. ordforrådet i banning. Erik Falk fra Uppsala universitet forsker på svenske fornærmelser på 1600-tallet. Det meste vanlige skjellsordet den gangen var "tyv". Å kalle noen for tyv var faktisk straffbart. Hvordan kan moderne teknologi være med på å...

NRK Språkteigen


15.12.2013 Hva er greia?
Når vi spør "Hva er greia med...?", kan det også ligge irritasjon og misnøye i utsagnet, sier språkprofessor Jan Svennevig ved Universitetet i Oslo. Som eksempel nevner han bl.a. "Hva er greia med at man må kjøpe svindyre dagskort?", et av mange greia-utsagn han har samlet. Å bruke ordet greia på denne måten er relativt nytt, og uttrykket sprer seg stadig. Svennevig er usikker på hvordan det har oppstått. På engelsk sier man noe lignende, nemlig "What's the deal with...?" Allikevel kan det godt hende at gre...

NRK Språkteigen

08.12.2013 Forbudte bokstaver
Bokstaver og skrifttyper kan brukes politisk. I Tyrkia var Q, X og W forbudt inntil nylig. Bokstavene finnes i kurdisk, men ikke i tyrkisk. Dermed signaliserte forbudet at kurdere i Tyrkia ikke skulle bruke skriftspråket sitt. I 1941 avskaffet Hitler gotisk skrift i Tyskland. Han mente det var jødebokstaver. Her hjemme sluttet vi med gotiske bokstaver på 1800-tallet. Nynorskens far, Ivar Aasen ønsket å holde på de kjente og tradisjonelle bokstavtypene. Knud Knudsen, som kjempet for bokmålet, ville gå inn i...

NRK Språkteigen

01.12.2013 Spynorsk!
- Vi kan ikke avvise alle nettdebatter om nynorsk som skrik og skrål, mener Jan Olav Fretland ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fretland analyserte etthundre innlegg mot nynorsk. Blant utskjelling og hets fant han også motargumenter som bygget på kunnskap om nynorsk. - De argumentene kan vi ha nytte av når vi skal ut i skolen og motivere elevene for å ha nynorsk sidemål, sier Fretland. Sang kan hjelpe små barn til å lære et nytt språk. Det kommer fram i et doktorgradsarbeide ved NTNU. Nora Bilalovic Ku...

NRK Språkteigen


24.11.2013 Språkøre
Hvorfor er noen så utrolig gode til å etterape dialekter, herme aksenter og imitere kjente stemmer? Det har ofte blitt sagt at språkøre har med musikalitet å gjøre. Det finnes studier som støtter den forklaringen, samtidig som annen forskning avviser teorien, forteller fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger. Vitenskapen har foreløpig ikke klart å enes om hvorfor noen har språkøre og andre ikke. Hvilket språk leker samiske barn på? Det ønsket høyskolelektor Carola Kleemann ved Univ...

NRK Språkteigen

17.11.2013 Den matematiske samtalen
Matteundervisning handler ikke bare om tall og formler. -Den matematiske samtalen er svært viktig for elevenes matteforståelse, sier Henning Fjørtoft ved NTNU. Hva gjør ordene med oss, og hva gjør vi med ordene? Det var tema under Språkdagen 2013. Den danske språkprofessoren Jørn Lund fortalte om ord som forsvinner fordi yngre generasjoner ikke tar dem i bruk. Forfatter Aina Basso skriver bl.a. historiske romaner for unge. Hun vil gjerne bruke en del gamle ord for å oppnå en virkelighetseffekt, som hun s...

NRK Språkteigen

10.11.2013 Hodeskalle eller kalvefar?
Kalfaret i Bergen er et eksempel på hvordan man ofte må ut i verden for å belyse navn og navnetolkning, sier språkforsker Gunnstein Akselberg. Men må vi til germanske språk eller til latin og hebraisk for å forklare navnet Kalfaret? Det strides bergenserne om fremdeles. Grønlandsk er et av verdens vanskeligste språk. Noen ord bøyes på 700 måter. Lær grønlandsk og bli aldri senil! lyder oppfordringen fra eskimolog Aviaja Larsen. Reporter Magnar Brandseth tar oss med til Grønland. Sylfest Lomheim fo...

NRK Språkteigen


03.11.2013 Forurenser grammatikken
Engelsk påvirker norsk grammatikk. Det er konklusjonen i en masteroppgave ved NTNU. Anne Mette Sunde har undersøkt bruken av refleksive verb, dvs. verb som må stå sammen med det refleksive pronomenet "seg", som å skamme seg og å barbere seg. I engelsk er ikke seg-pronomenet obligatorisk i refleksive verb. Vi kan si "to be ashamed" og "to shave". I masteroppgaven påviser Sunde at nå er også enkelte norske verb i ferd med å miste seg-refleksiven. Det er unge mennesker og andre med høy engelskkompetanse som o...

NRK Språkteigen

27.10.2013 Fra dansk til norsk
Fire hundre år som dansk lydrike var avgjørende for det norske språket, mener Per Ivar Vaagland, generalsekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid. For det første mistet vi skriftspråket vårt, gammelnorsk. I stedet fikk vi et dansk skriftspråk som var enerådende til langt ut på 1800-tallet. Og hadde vi ikke hatt dette danske skriftspråket, ville vi heller ikke fått nynorsk og bokmål. På grunn av dansketiden startet språkutviklingen vår først etter 1814, sier språkprofessor Ernst Håkon Jahr ved Univers...

NRK Språkteigen

20.10.2013 Flerspråklighet
For noen tiår siden trodde man fremdeles at det kunne være skadelig for barn å vokse opp med to eller flere språk i familien. I dag er den påstanden tilbakevist av vitenskapen. Flerspråklighet kan tvert imot gi barna mange fordeler, mener forskerne Annick de Houwer, Kendall King og Allison Mackey. I denne totimers spesialsendingen hører du også om dette: MultiLing er et nytt senter for fremragende forskning, som ligger under Universitetet i Oslo. Senteret skal forske på flerspråklighet fra vugge til ...

NRK Språkteigen


13.10.2012 Familieslang
Bruker dere interne ord og uttrykk i din familie, for eksempel ord som barna fant på da de var små? -Dette er sannsynligvis veldig vanlig, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han kaller det et spesialtilfelle av et mer generelt fenomen, nemlig at språk oppstår og sprer seg i grupper. Det finnes få studier av familieslang, men Kristoffersen nevner blant annet artikkelen "Family words in english", der den amerikanske leksikografen Allen Walker Read skriver om temaet. Noen a...

NRK Språkteigen

06.10.2013 Språkorakel
"Hvor fort kan du snakke japansk?" "Hvorfor har vi ikke bare en dialekt her i Norge?" Det er mye rart barn lurer på når de møter et språkorakel. Under Forskningsdagene i Bergen tok Benedicte Irgens på seg kappe og trollmannshatt, og gikk inn i rollen som språklig allviter. Førstelektoren i japansk ved Universitetet i Bergen fikk blant annet demonstrert at hun kan snakke japansk i en rasende fart! Kan en ordbok fø et folk? Selvfølgelig ikke, men en ordbok kan bidra til å mette flere munner. Det mener språ...

NRK Språkteigen

29.09.2013 Få yrkesetternavn
Hvorfor er det så få yrkesetternavn her i landet? I England, for eksempel, kan folk hete både Cook, Carpenter, Fisher, Hunter, Farmer og Baker. Navneforsker Gulbrand Alhaug ved Universitetet i Tromsø tror en av forklaringene kan være laugsvesenet som var utbredt i europeiske byer. Å ta navn etter profesjonen din var en måte å signalisere identitet på. - I Norge bodde folk så spredt at det ville være litt merkelig om bygdas eneste smed begynte å kalle seg Smed til etternavn, sier Alhaug. - Alle visste jo h...

NRK Språkteigen


22.09.2013 Zimbabwes Ivar Aasen
Ivar Aasen har vært en stor inspirasjonskilde for meg, sier Emmanuel Chabata, direktør for det afrikanske språkforskningsinstituttet i Harare. I flere år reiste han og kollegene hans ut til distriktene for å samle opptak av ulike dialekter i Zimbabwe. Selv om kvensk er et minoritetsspråk, finner vi mange kvenske ord og uttrykk i norsk, forteller Irene Andreassen ved Kvensk stedsnavntjeneste. Hvor kommer uttrykket "å knoble" fra? Dialektforsker Tor Erik Jenstad svarer på dette og andre lytterspørsmål....

NRK Språkteigen

15.09.2013 Utvannet metafor
Hva betyr bærekraftig børs, bærekraftig turisme og kulturell bærekraftig innvandring? -Begrepet bærekraftig brukes nå i så mange ulike sammenhenger at det kanskje er i ferd med å miste sin betydning, sier Berit von der Lippe, professor i retorikk ved Handelshøyskolen BI. Hun tror ordet robust kan være en arvtaker. Helvetesrud og Pisserud, - ikke alle gårdsnavn er like velklingende. Det var gjerne småkårsfolk som bodde på gårder med navn som endte på -rud, forteller stedsnavngransker Inge Særheim ved Un...

NRK Språkteigen

08.09.2013 Språklig uniformering
Språket i norske aviser blir mer og mer likt. I dag finner du mange en-endinger i Klassekampen, og Aftenposten har sluttet å skrive efter og sne for lenge siden. Årsaken til at avisene nærmer seg hverandre rent språklig, er at korrekturavdelingene er byttet ut med retteprogrammer, mener nyhetsredaktør Mari Skurdal i Klassekampen. Blodheia, Blodteigen og Blodsteinen er alle stedsnavn som signaliserer at her kan det ha foregått voldshandlinger en gang i fortiden. Men noen ganger er det farger i naturen s...

NRK Språkteigen


01.09.2013 Floskler
Hvorfor sier politikerne så ofte "i forhold til", "ta på alvor", "fokus på" og lignende uttrykk? Utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land mener at hvis politikerne ennå ikke vet hva slags tiltak de kan sette inn, er det veldig greit å si at dette må vi ha fokus på, dette må vi ta på alvor. Da løfter de opp problemstillingen, signaliserer at den er viktig, uten å si hvordan de vil gripe fatt i den. Helseministeren liker ikke ordet "helsekø". FrP vil kalle egenandeler for "skatt på sykdom". - Vinner...

NRK Språkteigen

25.08.2013 Damespråk og mannespråk
Dameblader og manneblader har hver sin språkstil. For eksempel må en journalist i ukebladet Hjemmet skrive frem, forteller redaktør Lise Hansen. I bilbladet Autofil er det motsatt. Skriver du frem, får du bekjed om å rette til fram. Redaktør Espen Stensrud sier de gir substantivene a-endelser, mens i Hjemmet heter det boken og gaten. - At rettskriving og bøying skal være forskjellig i slike blader, er helt merkelig. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo til reporter Margrete Nåvi...

NRK Språkteigen

18.08.2013 Uniformert språk
I de fleste norske avisredaksjoner er det datamaskiner som leser korrektur. Retteprogrammet Tansa kontrollerer tekstene i 85% av avisene her i landet, forteller Kjetil Haug fra Tansa. Det liker språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld dårlig. Hun mener at retteprogrammene tar fra oss muligheten til å utvikle god språkfølelse og språkstil. - En uniformering, sier hun. Ukebladet Hjemmet bruker Tansa. -Når vi slipper å lese korrektur selv, sparer vi mye tid, sier redaktør Lise Hansen. Når oppstod dialektene, spø...

NRK Språkteigen


11.08.2013 Politikerspråk
Politikerne snakker vanskelig og byråkratisk fordi de er redde for bråk, mener utviklingsredaktør Åshild Mathisen i Vårt Land. Så lenge politikeren tar mange forbehold og unngår å flagge standpunkt, slipper hun å stå til rette i Dagsnytt Atten. Byråkratispråk skaper fred og ro for en politiker. Byen York ble Jorvik, elvene Loir og Seinen ble Leira og Signa: dette er eksempler på hvordan nordmenn har tilpasset utenlandske stedsnavn til norrønt. Både fra vikingtiden og middelalderen finner vi slike navn, ...

NRK Språkteigen

04.08.2013 Nynorskens far
Et norsk skriftspråk som bygget på dagligtale fra hele landet. Det var Ivar Aasens store livsprosjekt. I årevis, fra 1840-tallet og framover, reiste han rundt i Norge og samlet inn dialektprøver. Til slutt skrev han en samlende normal for alle dialektene, en ordbok og en grammatikk. Dette folkesproget, som han kalte det, ble offisielt i 1885. I 1929 vedtok Stortinget at Aasens målform skulle hete nynorsk. Det finnes steder i Norge som har både to og tre navn. Selv om navnene er ulike, kan de godt bety ...

NRK Språkteigen

28.07.2013 Språkforskerens rolle
Språket er i endring hele tiden. For eksempel er det stadig færre som skiller mellom kj- og sj-lyden. De sier ikke "kjøtt", men "sjøtt". Språkforskerne beskriver disse endringene, og forklarer dem. Men hvorfor prøver de ikke å stoppe dem, spør en av Språkteigens lyttere. -Folks følelser og holdninger til språk kan jeg ikke blande meg borti, svarer fonetiker Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Agder. Hvorfor bruker noen initialer i stedet for fullt navn? Hvorfor skriver de for eksempel T.O. Hansen...

NRK Språkteigen


21.07.2013 Sommerferien eier!
Verbet å eie, kjenner vi. Men hva vil det si å bli eid, eller at jeg eier deg? Slanguttrykkene eid og eie er relativt nye, forteller slangforsker Kristine Hasund ved Universitetet i Agder. Hvis du blir eid i et dataspill, da blir du beseiret. Men dersom du sier at sommerferien eier, så er den bra. Og er den eid bra, så er den helt suveren! For noen hundre år siden var det helt utenkelig for de fleste nordmenn at barn skulle ha mer enn ett navn. Men på 1700-tallet vokste det fram en ny skikk i Norge, der...

NRK Språkteigen

14.07.2013 Tuketuken e fali!
Tuketuk, pjykkan og tattefonn: i Nils Andreas Erstads familie diktet barna sine egne ord da de var små. Så begynte også de voksne å bruke ordene. -Vi kaller fremdeles støvsuger for tuketuk hjemme hos oss, 50 år etter at ordet ble oppfunnet, forteller Erstad. Å lære å snakke er en stor utfordring for finmotorikken, sier språkforsker Kristian Emil Kristoffersen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at det er mange muskler som skal koordineres for å få fram de ulike lydene i språket vårt. Da hender det a...

NRK Språkteigen

07.07.2013 El barnehage
De putter norske ord inn i spansken sin, Adria Scharmen Fuentes og Guillermo Castelan, begge bosatt i Trondheim. I en strøm av spanske gloser kan du plutselig høre dem si "el barnehage" eller "el månedskort". Språkblanding er et vanlig fenomen der flere språkgrupper møtes, forteller Hans Erik Bugge, som blant annet arbeider med spansk ved Universitetet i Bergen. Faste uttrykk vitner om et lands kultur. Spanjolene kaller ikke en spade for en spade, men sier at "brød er brød og vin er vin". Det forteller ...

NRK Språkteigen


30.06.2013 Unike eskimospråk
Grønlandsk er en del av et større språkfellesskap på Nordkalotten. Eskimoer i Sibir, Alaska, Kanada og Grønland kan forstå hverandre, omtrent som vi forstår svensk og dansk. Kulturelt sett står grønlandsk sterkt fordi det har et stort ordforråd og det er lett å lage nye ord på grønlandsk. Det blir utgitt bøker og popmusikk på språket, og alle kan snakke det, forteller eskimolog Aviaja Larsen til reporter Magnar Brandseth. En lytter har merket seg at mediene brukte uttrykket "pen østlandsdialekt" for å be...

NRK Språkteigen

23.06.2013 Norsk oljespråk
Kelly ble til drivrør, men offshore forsvant aldri fra plattformspråket. På midten av 80-tallet fikk språkforskere ved Universitetet i Bergen i oppdrag å oversette engelsk oljeterminologi til norsk. Resultatet ble en samling med 10.000 ord, som bl.a. ble brukt i håndbøker og undervisningsmateriell. - Inntrykket mitt er at dette store termarbeidet var en suksess, og at det norske oljespråket levde og fremdeles lever på plattformene, sier språkprofessor Johan Myking. Hva menes med bearbeidet mat? Hva betyr...

NRK Språkteigen

16.06.2013 Farvel, bløde konsonanter
De bløte konsonantene er på vei ut av sørlandsdialekten, men ved Universitetet i Agder har to entusiaster satt seg fore å redde dem. Det gjør de blant annet ved å gi ut ordsamlingen "Blaude konsonanter" - en hyllest til en utrydningstruet art. -Bløte konsonanter er koselige, sier Birgitte Kleivset, bibliotekar ved UiA. Tyskland er det eneste landet i Europa som er oppkalt etter språket sitt. Adjektivet tysk betyr folkelig, forteller pensjonert språkprofessor Arne Torp. Språkviter Tor Erik Jenstad f...

NRK Språkteigen


09.06.2013 Det menneskelige språket
Det eneste dyrene ikke kan, er å snakke. Språket er med andre ord det som skiller mennesket fra alle andre arter, og derfor vil språkvitenskapen kunne gi et unikt bilde av hva det vil si å være menneske. Det mener Terje Lohndal, språkforsker ved NTNU. Han er fascinert av at det finnes noen regler som alle språk har felles. Dativ er et seiglivet kasus. Det har holdt på å forsvinne fra språket vårt siden 1300-tallet, forteller språkprofessor Janne Bondi Johannessen ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at ...

NRK Språkteigen

02.06.2013 Værra eller være?
Østkant og vestkant i Oslo smelter sammen - språklig sett. Det leser vi i en ny doktoravhandling om oslomålet, og det er østkantmålet som har lidd det største tapet i denne sammensmeltingen, skriver Karine Stjernholm i avhandlingen sin. Det flerspråklige Norge skal under forskerlupen, og dette er forskning som myndighetene ønsker å satse store pengesummer på, gjennom senteret MultiLing. MultiLing hører til Universitetet i Oslo og har fått status som senter for fremragende forskning. Det betyr at de er...

NRK Språkteigen

26.05.2013 Kinesisk i vinden
Norsk skole har fått øynene opp for det vi kan kalle de "nye" fremmedspråkene. Stadig flere elever får tilbud om undervisning i blant annet kinesisk, russisk, finsk, arabisk og japansk. Ved Trondheim Katedralskole har kinesisk vært en nyhet på timeplanen dette skoleåret. Anders Brurok og Solveig Heegård øver på vanskelige lyder og uvante skrifttegn. De synes det er morsomt å lære noe ikke alle andre kan. - Det er mange grunner til å lære seg slike fremmedspråk, mener Gerard Doetjes ved Fremmedspråksenter...

NRK Språkteigen


19.05.2013 Språkets makt
Språk kan lindre smerte, språk kan gi verdighet, språk kan hindre alvorlige konflikter. -Vi er ikke klar over hvilken kraft som ligger i dialogen sier NOVA-forsker Ida Hydle. Både nasjonalt og internasjonalt er det en voksende interesse for å håndtere konflikter med samtale. En gang i tiden var Norge et mye mindre geografisk område enn det er i dag. Navnet Noregr innebar først og fremst vestlandskysten, forteller Arne Torp, pensjonert professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Og det ...

NRK Språkteigen

12.05.2013 Snakke med tegn
Hver dag kjemper Heidi Seem Aasbø for å gjøre seg forstått. Det er først når hun treffer døve venner at hun kan senke skuldrene og være seg selv. Trondheim Tegnspråkklubb er fast møteplass for døve og hørselshemmede ungdommer i trønderhovedstaden. -Her føler jeg meg fri, her kan vi tulle og prate som vi vil, sier Heidi. Prosjektleder for klubben, Marita Løkken, forteller at det er mye uvitenhet om hvordan man skal kommunisere med døve. Mange blir usikre og trekker seg tilbake når de møter en som er døv, s...

NRK Språkteigen

05.05.2013 Må Pippi dubbes?
Noen skandinaviske serier på barnekanalen NRK Super får norsk tale. Det gjelder for eksempel Astrid Lindgrens Barna i Bakkebygrenda og den danske serien Pakten. Men gjør vi barna en bjørnetjeneste når vi dubber i stedet for å la dem høre originalspråket med teksting? I følge Foreningen Norden forstår dagens unge skandinaver hverandre dårligere enn før. Den store skandinaviske medieundersøkelsen 2012 viser at det samme gjelder for de voksne. På det årlige nordiske språkmøtet diskuterte deltakerne hva TV-teks...

NRK Språkteigen


2013.04.28 Snakker som foreldrene
Ny norsk forskning viser at rekkefølgen i søskenflokken kan påvirke barns språk. Dette er et av funnene i et doktorgradsarbeide om hvordan språklæring foregår i familien. Edith Bugge ved Universitetet i Bergen undersøkte 6 familier i en vestlandsbygd og intervjuet også en rekke skolebarn. -Det er en tendens til at eldstemann i søskenflokken snakker mer som foreldrene enn det de yngre søsknene gjør, sier Bugge. De tre ubestemte pronomenene som, nokon og einkvan har spesialiserte betydninger. Et eksempel...

NRK Språkteigen

2013.04.21 Nominalisering
"Bli ikke smittet av substantivsyken!", står det i språkvettreglene. "Ikke skriv Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster inn epler." Men vi behøver ikke frykte substantivsyken i alle sammenhenger. Den kan også være en nyttig basill, mener språkforsker Henriette Hogga Siljan ved Høgskolen i Vestfold. Hun forteller at på fagspråket kalles det nominalisering når man bl.a. gjør et verb om til et substantiv. I sin doktorgrad har Hogga Siljan undersøkt bruk av nominalisering...

NRK Språkteigen

2013.04.14 Nyttig skarre-r
Kan det stemme at folk som skarrer har flottere engelsk r enn oss andre? Ja, det mener fonetiker Jan Kristian Hognestad fra Rogaland. -Vi som skarrer hører at r-en vår ikke låter engelsk, sier han. -Derfor legger vi om til en autentisk, engelsk r. Mens folk med rulle-r oppfatter sin lyd som god nok, og legger ikke om. Særskriving er et tema som engasjerer nordmenn for tiden. I alle fall målt etter oppslutningen om den nye facebooksiden som komiker André Ulveseter har opprettet: «Bilder i kampen mot særsk...

NRK Språkteigen